|
|
|
|
 |
|
|
På Sjusjøen er det fortsatt mye igjen å ta vare på.
Bevaring av eksisterende verdier gir også bærekraftig utvikling
|
|
|
|
|
|
|
|
|
04.12.06
Noen tanker om frititdsboliger med høystandard og ressursbruk.
av Liv Rolstad
Aviser, radio, TV - hele nyhetsbildet - preges nå av diskusjoner, spørsmål og teorier om dette underlige klimaet. Vi er vel alle enige om at det også “ i gamle dager”, den gang “miljø” som begrep vel ikke fantes og ingen hadde hørt om klimagasser, ozonlag etc., var en og annen førjulsvinter med regn istedet for snø. Det ble akseptert som normale variasjoner i klimaet, og vi ventet med stoisk ro (tror jeg) på at den naturlige snøen skulle falle og den naturlige isen skulle legge seg på vann og skøytebaner. Vi hadde forsåvidt ikke noe valg,kunstis og snøkanoner var ukjent, og den gang visste vi vel ikke bedre heller. Og jo mindre man vet, jo bedre har man det som kjent! Eller?
I dag skremmes vi opp av dystre spådommer om menneskeskapte klimaendringer i aksellerende fart. Personlig tviler jeg ikke på at forskerne har rett. Det er viktig at vi bevisstgjøres, og jeg råder både meg selv og andre til å tenke over vår livsstil og bidra med det vi kan. Jeg tenker også at vi må bli tøffere med politikerne våre og forlange at de legger forholdene til rette slik at folk i hverdagen gis mulighet til å velge bort det som skader miljøet mest. Miljøvennlige alternativer må både bli letttilgjengelige og billigere. I en del saker kan det også være nødvendig og riktig med lovpålagte tiltak. Men det er ikke lett å få gjennomslag for slike tanker i et land som verdsetter enkeltpersonens valgfrihet høyt, og der svært mange endelig har oppnådd økonomisk evne til å realisere ønsker og drømmer utover de daglige behov.
I dette markedet har oppfinnsomheten i kategorien kunstig tilrettelegging av fritidsaktiviteter vært stor. Menneskeskapt snø, menneskeskapt is, menneskeskapte bakker ....ja det finnes vel egentlig ikke lenger grense for hvordan mennesket vil og kan manipulere naturen for å tilfredsstille oppkonstruerte behov.
Hvilken sammenheng har disse tankene med Bevare Fjellet og med Sjusjøen, spør du kanskje? 
På Sjusjøen står nå utbyggingsprosjekter i kø. Panorama, Høyfjellshotellet/Sjusjøparken, Fjellheimen, Fjellstua, Birkebeinerbakken, Natrudstilen - alle har lagt frem utbyggingsplaner. Høystandard hytter og leiligheter står det i prospektene. Folk forlanger komfort og luksus, sier de, og markedet har hittil tilsynelatende vært umettelig på slike prosjekter. Grunneiere og utbyggere kaster seg forståelig nok, men kanskje noe ukritisk, inn i dansen. Hvor lenge varer denne musikken? Oppfatter de ikke at den blir svakere og svakere og at seriøse forskere så smått har begynt å advare og råde dem til å bytte plate?
Høystandard betyr minst den samme standard som hjemme, med alle mulige tekniske løsninger. Slik jeg tenker, representerer fritidsboliger med høystandard et luksusforbruk. Selv om det er oppmuntrende å se at flere av ovennevnte prosjekter satser på fjernvarme, vil det likevel generere stort energi-og ressursforbuk. Og det kommer i tillegg til det vi har hjemme. Det er selvsagt også betenkelig når store investeringer i fritidsboliger i luksusklassen, av mange forskere beskrives som både miljømessige og økonomiske risikoprosjekter i dagens marked. Dersom markedet svikter, f.eks. ved sterkt økende renter, vil de store utbyggingene og inngrepene i sårbar fjellnatur representere et enda mer meningsløst forbruk. I min verden fremstår dette som et Naturen vår blir forbrukt og belastet både ved selve utbyggingen og ved den store økningen i befolkningstettheten i et begrenset nærområde. Fremlagte planer representerer nærmere 500 nye boenheter på Sjusjøen i løpet av ganske kort tid. Finnes det konsekvensutredninger som belyser problemstillinger ved slik bymessig utvikling i fjellet? Har f.eks. Ringsaker kommune vurdert alle prosjekter på Sjusjøen i sammenheng og skaffet seg et fullverdig bilde av hva som skjer med det som vi alle kaller Sjusjøens særegenhet når leilighetsbygg reiser seg på og rundt de gamle setervangene? Eller tillater de en irreversibel bit-for-bit-utbygging uten en helhetlig tankegang. Blir konsekvenser vurdert sett i lys av de nye signaler som har kommet om energi og miljø etc.?
Alle de omfattende utbyggingsplanene blir behandlet og vedtatt i kraft av reguleringsplanen fra 1992. Ny arealplan er ikke ferdigbehandlet enda, og ingen har visst tid til å vente på den heller, verken politikere eller utbyggere. At sistnevnte er utålmodige og vil komme i gang, er faktisk ikke merkverdig og kanskje ikke kritikkverdig engang. Nei, det er politikerne som har mulighet, ansvar og en soleklar plikt til å endre kursen. Vi har valgt dem for at de på vegne av oss alle - og til beste for flertallet - skal forvalte våre felles ressurser, vår felles naturarv og vår felles fremtid. Det er store byrder på deres skuldre, noe de frivillig har påtatt seg og må ta konsekvensen av.
Men du og jeg, da? Ja selvsagt har hver og en av oss også et stort ansvar. Vi har også plikt til å sette oss inn i situasjonen og til å tenke i gjennom egne prioriteringer. Men ikke minst ansvar for å sette krav til og påvirke våre folkevalgte politikere.
“Den store majoriteten har alt å tjene på at vi tar miljøtrusselen på alvor. Dilemmaet er at majoriteten så ofte er taus”, sier lederen i Lavutslippsutvalget Jørgen Randers..
Tankevekkende? Jeg er i alle fall overbevist om at det vil nytte hvis alle begynner med å bry seg om de små ting i hverdagen. Vi må komme igang og ikke ende opp i en situasjon der alle utsetter å ta første skritt. skrekkscenario......
Bildene:
Øverst: En idyll - Bergevollen Bjøntegård
Nederst: Bjørnsrudsetra på Sjusjøen
|
|
20.11.06
Vi oppfordrer stadig til å sende oss tanker om hva du oppfatter som Sjusjøens særegenhet. Nina Soler har tatt utfordringen og sendt denne malende beskrivelsen, som sikkert mange vil slutte seg til:
Sjusjøen er å komme til kald hytte og fyre opp i peisen, hente vann i pumpa og bære i tunge bøtter, tenne stearinlys og se ut i en svart kveld.
Gå over blaute myrer og inn på en dårlig grusvei full av sauemøkk. Fiske i bekker eller stille vann. Gå tur på snirklete stier innover fjellet og høre sauer breke og kanskje møte en flokk. Sette seg på en stein og se utover den urørte fjellheimen...
Om vinteren er Sjusjøen å renne på ski overalt i flotte løyper hvor ingen veier og biler forstyrrer farten. Skaresnøen ligger hard om kvelden i skinnet fra månen og det lyser svakt fra hytter rundt omkring. Stillheten er fullstendig.
Dette er ennå Sjusjøens særegenhet, og ønske er at den skal oppleves slik i all framtid!
Vennlig hilsen Nina Soler
|
Sjusjøen, fra å være miljøVENNLIG til å bli miljøSINKE?
av Håkon Mølsæter, 2006
Vi har hatt mange flotte ferier på Heståsen! Inntil nylig nøt vi å gå i måneskinn eller gråvær fra Nordseterveien og opp, og naboen møtte vi ved vannposten.Nå graves det som aldri før. Vann og kloakk skal fram! Terrenget ødelegges for år framover, og bilene forsurer den hvite vinterstemningen! Når vi er på hytta ønsker vi å koble av og nyte naturens fred og ro. Slik det har blitt nå, kan vi nesten likegodt være hjemme i Oslo. Vi har av overnevnte grunner valgt å si farvell til Heståsen, og kjøpt oss et krypinn på Kroksjøen. (Her graves det også noe vannvittig...strømmen skal fram...). Trist å oppleve at ens ferieparadis blir ødelagt av grunneier på en slik måte!
Hvilke tanker er det kommunestyre og fylke gjør seg når de tillater ulike aktører i området å legge inn vann, kloakk og strøm, på hytter som fungerer aldeles utmerket? Vi har et utall av biologiske toaletter, vi kan komme til ferdig oppvarmet hytte, vi kan dusje i deilig varmt vann osv osv. Alt dette i hytter uten innlagt vann og strøm!
Vi vet at vi må kutte dramatisk i vårt forbruk av fossil energi. Fortsetter vi med et slikt energiforbruk vi har nå, vil våre barn og barnebarn måtte betale en skyhøy pris for sine foreldre og besteforeldres livsførsel.Hvordan kan da politikere og grunneiere godta at vi øker vårt forbruk? Ufattelig at de som sitter med ansvaret, godtar at vi ødelegger vår felles framtid!!
Noe av det flotte med Sjusjøen, var stedets nøkternhet. Det har vært noe annet å ha hytte der enn f.eks. på Geilo. Godt miljø, nøkterne hytter og et godt langrennsmiljø er noen stikkord vi gjerne setter på Sjusjøen. Dette er kvaliteter vi ønsker skal kjennetegne stedet i framtida også. Hvorfor ikke kappes om å gjøre Sjusjøen til Norges mest miljøvennlige feriested? Tenk hvilken markesdføringsverdi det ville vært!!
Sammen har vi mulighet til å gi barna våre en framtid de kan leve i! Det nytter ikke å si at alle andre må kutte i energiforbruket før vi skal gjøre noe! Vi må begynne med oss selv. 
Kjære fylkesting og kommunestyre: Hjelp oss til å gjøre Sjusjøen til et sted vi kan være stolte av fordi vi har forvaltet naturen på en måte som gjør at vi med glede kan la kommende generasjoner få overta!
Bildene:
Øverst: Heståsen november 2006
Og slik så det ut i Lunkebekkveien (Kroksjølia) i oktober 2006
Kroksjølia vinter 2006. Foreløpig et urørt vinterlandskap.........
|
|
KJERRINGA MOT STRØMMEN
En liten historie om damen som ikke er helt som andre hyttekjøpere!
av Liv Rolstad, 12.11.06
På begynnelsen av 1900-tallet – i 1902 tror jeg – gikk en del gårdbrukere i Lismarka sammen om å bygge ei hestegjeterbu på Sjusjøen. Den gangen ble gårdshestene sluppet fritt på fjellbeite. Hestene krevde imidlertid mye tilsyn, og det var praktisk for hestegjeterne å ha et lite krypinn i fjellet. Hytta ble bygd inne på Bjørnsrudløkka, et steinkast fra Graaten. I 1916 kjøpte gårdbrukeren på Midtlien ut de andre eierne, og familien Midtlien tok i bruk hytta som feriested. De hadde seter et annet sted. Maleriet som vises her, er malt av et kvinnelig medlem av familien og viser den opprinnelige hytta. Hytta ble også mye brukt av en Oslo-familie – i flere generasjoner faktisk. På midten av 60-tallet sto denne familien for den største forandringen som er gjort i tillegg til å legge inn strøm. For å få litt mer plass, rev de det opprinnelige inngangspartiet og bygget i stedet en ny inngang og et lite kjøkken med store vinduer som slapp inn den flotte utsikten. Hytta ble også utvendig panelt. Den gamle delen av den lille tømmerhytta består fremdeles kun av et soverom med 4 soveplasser og et  oppholdsrom. I tillegg er det et uthus med utedo og vedskjul. Birger Midtlien var den siste av familien som drev Midtlien gård og brukte den lille hytta. På midten av 90-tallet la han nytt bølgeblikktak og murte ny pipe. Bildene viser hvordan hytta ser ut i dag. Det som er nevnt ovenfor, er vel i stort sett det eneste som er gjort med den lille hytta på den praktfulle tomta siden 1902!
Birger Midtlien døde i 2004. Hans arvinger ville ikke beholde hytta på Sjusjøen og la den ut for salg i 2005. En slik usjenert beliggenhet i sentrum, 1 mål inngjerdet urørt naturtomt med praktfull utsikt, bilvei og kort avstand til VA-ledninger, måtte være ideell for den som ønsket å bygge seg ny, flott hytte. For ingen hadde i tankene at dette gamle ”ruklet” ville bli stående når ny eier kom på banen. Da ville nok alt bli jevnet med jorden, tomta gravet opp og en moderne svær sak med ”oppstugu” og alt tilbehør - slik hytter visstnok må se ut idag - skulle reise seg.
Da var det at “kjerringa mot strømmen” slo til! En slik liten kulturperle skulle ikke få ødelegges og erstattes av et av disse forferdelige hyttepalassene. Og det er vel riktig at vi som naboer ikke akkurat så frem til å få miljøet her så totalt endret som et moderne hyttebygg uvergelig ville forårsake. Så damen gikk til verket og sikret seg eiendommen uten flere dikkedarer. Takket være denne bemerkelsesverdige person, så står fremdeles den lille unnselige, men hjertevarmende gamle hestegjeterbua der på sin gamle steinmur. Kanskje gjemmer den litt av Sjusjøens historie i veggene, og er i alle fall foreløpig spart for total utslettelse.
Vi tar av oss hatten for ”Kjerringa mot strømmen” |
|
|
19.09.06
Jeg har vært ute og vandret litt i mitt nærområde. Det betyr skogspartiet fra nedenfor caravanplassen mot Fjellelva. Et vakkert, urørt og fredelig område. Det vil si - det VAR urørt og fredelig!
Men nå er jeg bedrøvet.
Forberedelsene for vinterens skiløyper er i full gang, og de bebudede planer om konkurranseløyper i ovennevnte skogsparti blir i disse dager dessverre realisert. Det betyr hugging av små og store trær, planering og grøfting. Maskinene spiser mer og mer av vegetasjonen østover. Den idylliske veien fra caravanplassen ned mot vannet er ødelagt. Det er tankevekkende at da Pihl i sin tid opparbeidet den gangveien, fikk de som utførte arbeidet streng beskjed om minst mulige inngrep og hugging. Det var så vidt de fikk smyge seg frem med en liten traktor!
De brede løypetraseene skal ikke bare være frie for busker og trær, men også plane som et stuegulv. Og så helt unødvendig! Jeg får følelsen av at dette gjøres nærmest for å trasse oss som i sin tid protesterte på dette prosjektet. Så mye konkurranseløyper kan det umulig være bruk for, og masse natur og ressurser går til spille helt unødvendig. Det er i alle fall min reaksjon. Jeg har også i bakhodet erfaringer fra konkurranseløyper andre steder - nemlig at mye vil ha mer. Plutselig finner noen ut at de må ha en ny liten sving her og enda en bakke der, og så hugges og planeres det videre i området.
Det er i det hele tatt ganske “molboaktig” dette som skjer med bygging av to langrennsanlegg på Sjusjøen. Fremdeles kjemper tydeligvis to naboer (Ringsaker almenning og Pihl AS) om å bli størst og best i dette markedet? At dette kan gavne idretten har jeg vondt for å forstå. Signaler fra skimiljøet kan også tyde på at Sjusjøen Langrennsarena som vi i sin tid protesterte mot og mente var unødvendig, ikke lenger er så attraktiv og viktig. Derfor er det ekstra vondt å se inngrepene i det idylliske skogspartiet. Anlegget i Natrudstilen ligger stadig et hestehode foran. Det siste tilbudet er asfaltert rulleskibane rundt i skogen og snart står skiskytteranlegget klart. Skikretsen har allerede hatt en stor og vellykket samling der. Nå får vi håpe og krysse fingrene for at de ansvarlige for Sjusjøen Langrennsarena ikke mister hodet helt og setter igang med lignende prosjekter for asfaltering etc. At politikerne kommer til å si nei til det har jeg vondt for å tro...
Det foregår forresten også et omfattende grave-og anleggsarbeid på selve skistadionområdet og langs Revbekkveien. Nå ser det ikke pent ut, men vi får for Pihl sin del håpe det blir i orden før vinteren. Hva de har tenkt seg til slutt vet ikke jeg, men jeg har en følelse av at det er atskillig større inngrep i dette området enn hva som ble skissert under debatten om skistadion
|
Tidligere hjemmeside med flere betrakatninger KLIKK HER |
|
|
|
|
|
|
 |
|
