|
BRØYTING AV HYTTEVEGER I ELGÅSEN, AKSJØEN OG KUÅSEN.
VURDERING AV FORDELER OG ULEMPER
Miljø
Det er vanskelig å se noen fordeler for miljøet ved brøyting. Brøyting til hver enkelt hytte medfører store miljøendringer. Tur- og friarealene mellom hyttene skrumper betraktelig. De tidligere store rolige snøflatene vil brytes opp. Ferdsel på ski blir vanskeligere ved kryssing av veger og brøytekanter. Det må påregnes at løypetraséer legges om for å unngå dette (jfr. Lunkelia/ Vardåsen-området), og nye løypetraséer vil kreve maskinell bearbeidelse av hittil urørt utmarka.
Når alle hytteveger brøytes, vil det få konsekvenser for hytteeierne i området, da bilkjøringen gir både uro, støy og farlig trafikk for myke trafikanter. Bl.a. kan brøyting måtte skje til alle døgnets tider for å holde vegnettet åpent. De minste barna kan kanskje ikke ”slippes ut” på egen hånd lenger for å leke, bruke akebrett etc. Det vil også påvirke opplevelsen for alle som ferdes i dette viktige turterrenget som Kuåsen, Elgåsen og Aksjøen representerer for attraktiviteten i hele Sjusjøområdet. Det burde være i alles interesse og ha et slikt perspektiv på konsekvenser av brøytingen.
Det vil ganske sikkert bli krav om brøyting av parkeringsarealer så tett inntil hver enkelt hytte som mulig. Dette vil ytterligere stykke opp og bidra til ufremkommelighet. Det vil også være en risiko for at vegnettet vil bli benyttet til utfartstrafikk av andre enn hytteeierne.
Hytteverdi - bruksverdi
Når et hytteområde har fått vinterbrøytet veg til døra, trekker dette gjerne til seg en type brukere som ønsker enda mer komfort. Derfor etterfølges brøyting vanligvis ganske raskt av mer urban infrastruktur (strøm, vann- og avløpsutbygging). Stortinget har bestemt at utbygging av infrastruktur skal komme grunneier til gode, som igjen gjør området aktuelt for fortetting/utvidelse. Pihl som grunneier har derfor betydelig økonomisk interesse av å brøyte vegnettet.
For hytteeierne selv kan vinterveg til døra gi en mulig høyere pris ved salg eller utleie av hytta. For en del betyr brøytingen at tilgjengeligheten og mobiliteten blir større. For eksempel blir det enklere å frakte ungdom til alpinbakkene når det måtte passe. Dette vil imidlertid være sterkt væravhengig (se kapittel om brøyteberedskap under). Det er også slik at mange hytter ikke har kjøremuligheter helt til døra, håndmåkingen det siste stykket kan sikkert for mange bli en kjempejobb. Ski eller truger må derfor på uansett.
Sikkerhet i forhold til brann - forsikring
Hvis ei hytte som ligger ved en vei hvor hytteeieren (forsikringstakeren) har nektet å bli med på en brøyteordning brenner ned, medfører det ingen avkorting i forsikringsutbetalingen. Forsikringspremien er lik uansett veg eller ikke. Hytter uten innlagt vann eller strøm får en betydelig rabatt i de fleste forsikringsselskap.
Vegene
Etter en vandring rundt i hyttefeltene står det klart at mange veger må rustes opp, både m.h.t. bredde, kurver og ikke minst dekke for at de skal kunne tåle biler, spesielt i påsken og videre utover våren. Teleforhold vil trolig føre til et betydelig oppgraderingsbehov. Ingen av de mange stikk- og adkomstvegene i området er bygget for brøyting og dermed helårsbruk. Den gangen hyttefeltene ble utvist ble det bare bygget hovedveger, de aller fleste småvegene ble opparbeidet av hytteeierne selv. Mange steder krysser vannledninger veger.
Selv om dette i seg selv ikke er all verdens problem, må vi anta at all slik opprusting vil måtte belastes både nåværende og nye hytteeiere, for eksempel ved ev. fortetting eller gjennom festeavgift eller serviceavgift til grunneier (for dem som løser inn tomt). Dessuten medfører det inngrep i naturen.
Brøyteberedskap
Et argument som fremholdes for brøyting er sikkerheten, for eksempel ved sykdom. Sikkerheten vil imidlertid være avhengig av hvilken brøyteberedskap som velges.
Hvor stor beredskap ønskes av den enkelte? Hvor store avvik kan aksepteres? Skal det brøytes om natta? Hvis ikke, kan det skje at vegene ikke lar seg åpne med traktorfres neste dag. Alternativet blir å ha tyngre freser (frontfres) i beredskap. Desto større beredskap eller kortere intervall som ønskes mellom hver brøyting (les: større sikkerhet), desto høyere blir avgiften pr. hytteeier. Vi må ikke glemme at det er fjellområder vi snakker om. På de vanskeligste stedene vil for eksempel en parkeringslomme mellom 3 høye brøytekanter fyke igjen på noen minutter.
Brøytefrekvens er avhengig av hvor stor rode hver enkelt freser har. Regner man for eksempel 5 min pr. hytte, og freseren skal brøyte for 200 hytter, vil det ta ca. 16,5 time (5 x 200 =1000 min) før freseren kommer neste gang. Man kan risikere å være innesnødd i mange timer. Sikkerheten vil i slike tilfeller være dårlig – atskillig dårligere enn dagens løsning med bl.a. snøscooter.
Til sammenligning kan nevnes at vegen og parkeringsarealene Storåsen - Aksjøen er 6,5 km. Denne strekningen betjenes av en traktorfreser og en hjullaster med frontfres. I tillegg står en traktorfres alltid i beredskap på ½ time varsel i tilfelle maskinskade hele sesongen. Dette gir en brøytefrekvens på ca. 2 timer. Likevel har mange opplevd å sitte fastkjørt i snøskavler og vente på freseren.
Det kan også være en bra sammenligning å se på forholdene på Ljøsheim. Der regner de en brøytefrekvens på i snitt 3 min pr. hytte ved 15 cm snø. Med 1 traktor og 393 hyttene som inngår i ordningen, tar det ca 19,5 t mellom hver gang traktoren kommer. Utfordringene ved vind og snødrev bedømmes av brøytemannskapet som stort sett enklere på Ljøsheim enn i områdene innenfor Storåsbommen.
Fordeling av kostnader
Kostnader henger i stor grad sammen med brøytefrekvens.
For å unngå misforståelser og misnøye, må det FØR brøyting igangsettes, tas stilling til hvordan betalingen skal fordeles slik at alle som deltar vet forutsetningene. Her skisseres noen alternativer:
- Betaling etter avstand fra Birkebeinervegen
- Tidsforbruk pr. hytte
- Ens pris for alle. (Den som har kort veg og enkel brøyting kan ufrivilling bli nødt til å subsidiere de andre).
- Annen løsning? For eksempel at alle må betale uansett om de ønsker brøyting eller ikke?
Foreløpig har Pihl sagt at de som ikke vil ha vinterbrøyting, ikke skal betale noe.
Det er for øvrig viktig å påpeke at alle må betale kjørebillett på Storåsbommen som tidligere. Dette kommer altså i tillegg til ev. brøyteavgift, uansett løsning.
Også de ”gamle” parkeringsplassene med avgift for dem som ikke inngår i brøyteordningen, vil bestå. Men er da ”selvjustisen” god nok, eller vil vi oppleve ”snikkjøring” fra dem som ikke vil betale, og dermed krangling og ufred når vi er på hytta. Eller når en hytteeier pga værforholdene finner ut at det er tryggest å kjøre bilen frem til parkeringsplass ved Birkebeinervegen, vil han da betale parkeringsavgiften? Avgiftene som betales på Storåsbommen og brøyteavgiften for hyttevegene skal være to atskilte regnskaper.
Avgifter
Som argument for brøyting, nevnes at man slipper å betale parkeringen på kr 32,- pr. døgn. Hver hytte er lovet 2 parkeringsplasser inkludert i brøytekostnaden.
Brøyting av hytteveger og parkering ved hver enkelt hytte er svært urasjonell og tidkrevende i forhold til nåværende opplegg og vil kreve vesentlig mer utstyr og mannskap. Til opplysning tok entreprenøren på Ljøsheim på seg brøyting til 393 hytter med 1 traktorfreser til en pris av kr 1.250,- pr. hytte. Prisen gjaldt standardservice med 2 parkeringsplasser pr. hytte og brøyting kun fredag ettermiddag og søndag ettermiddag. Denne prisen er etter en prøveperiode funnet å være for lav, og blir for kommende sesong hevet til kr 1.875,- (inkl.mva).
Tar vi lærdom av det som har skjedd på Ljøsheim, kan nok brøyteavgiften den første vinteren bli ”spiselig” for hytteeierne for at en entreprenør skal få anbudet og brøyting kan iverksettes. Deretter må påregnes en vesentlig heving av prisen for at det skal lønne seg for entreprenøren.
Som Pihl selv antyder i spørreskjemaet, blir det pga værforholdene atskillig dyrere å brøyte innenfor Storåsbommen enn på selve Sjusjøen (og på for eksempel Ljøsheim). Brøytefrekvensen mellom Storåsen og Aksjøen sist vinter var nesten 3 ganger så stor som på Sjusjøen. Skal alle hyttevegene brøytes like ofte, så vil en reell avgift nærme seg kr 3.000,- pr. hytte. Om denne løsningen skal falle billigere ut for hver enkelt hytteeier i forhold til dagens billettsystem med kjørebillett og kr 32,- i parkeringsavgift pr. døgn pr. bil, vil altså avhenge av hvor mange døgn hytta blir brukt pr. vintersesong. I regnestykket må mange selvsagt ta med at utgifter til snøscooter-transport kan falle bort - så sant værgudene ikke slår seg helt vrange.
Hvordan blir ditt regnestykke?
Dersom det velges større frekvens på brøytingen for å oppnå høyere beredskap / sikkerhet, vil det nødvendigvis bli enda dyrere – det er brukerne som må betale alt.
Pihl har forøvrig forbeholdt seg retten til å velge entreprenør.
Oppfordring
Spørreundersøkelsen følger med denne utgaven av Birkebeineren. Det er svært viktig at hver enkelt hytteeier gjør seg kjent med ovennevnte fakta FØR de skal svare på spørreundersøkelsen. Det kan virke forlokkende med bilen helt til døra, men både kostnader og ulemper kan bli større enn hva den enkelte klarer å forestille seg. Og det er viktig å ha klart for seg at dersom det først blir åpnet for brøyting, så vil det aldri bli mulig å få tilbake det urørte landskapet!
Tenk nøye over fordeler og ulemper før du svarer. Vil du bruke hytta mer hvis din stikkvei blir brøytet?
Petter Fæste A 22 (sign.)
Gudmund Sørensen A 94 (sign.)
|
