|
30.11.2009:
 Utbetaling av spillemidler fra Hedmark Fylkeskommune
3. juni 2009:
Lysløypa skal utvides østover. Se søknad og godkjenning her:
Østre del av lysløype på Sjusjøen -fra Kommunen
Østre del av lysløype på Sjusjøen, hoveddokument.- fra Pihl
Østre del av lysløype på Sjusjøen, kart - fra Pihl
28.november 2008:
Det ser vel ut til at skibrua stort sett er ferdigbygd. For å kunne ta den i bruk, er det imidlertid en del som mangler. Mer snø selvfølgelig, men også omlegging av løypetraseene både for konkurranseløyper og Birken. Hvorfor ble ikke bruprosjektet og løypetrasevalgene samkjørt fra første begynnelse?
Vi vet vel egentlig ikke om vi skal le eller gråte, hele prosjektet er helt enkelt tragikomisk. Motivet bak plasseringen av denne helt unødvendige brua, skal visstnok være at den ikke skal ruve i terrenget. Men det er jo bare å se på bildene, så forstår vel alle at hensikten ikke akkurat er oppnådd.
Birkebeinerløypa skal gå under brua - nede i et bekkefar som alltid har vært et bløtt. Store dreneringsarbeider har blitt gjort her, så inngrepene i naturen er enorme, liksom i store deler av konkurranseløypenettet forøvrig. Vi kan ikke unnlate å nevne at nedre del av disse konkurranseløypene har blitt lagt i flere og andre traseer enn det som var skissert på forhånd. Reguleringsplanen for denne del av løypene er ikke helt på plass slik vi kan finne ut. Men gjort er gjort og det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, heter det. Redaktørens tilgivelse for disse inngrepene får de imidlertid aldri!
Bevare Fjellet har som kjent vært motstander av hele dette skianlegget. Det var jo denne motstanden som i sin tid skapte vår
“bevegelse” (les her>>>). Det er bare å konstatere at det meste av det vi anførte som argumenter mot anlegget, har vist seg å holde stikk. Våre motargumenter gikk bl.a. på de store naturinngrepene i til dels urørt natur og plasseringen inne i et etablert hytteområde, med de ulemper det fører med seg for hytteeierne. Vi hevdet også at anlegget var unødvendig, men sa aldri at anlegget ikke skulle bli brukt når det først lå der. Derimot skal vi ikke være dårligere enn å innrømme at lysløypa tross alt ikke ble så ille som vi i sin tid forespeilet.
Idag skal stadionområdet fylle to funksjoner: Gjennomfartsområde og utgangspunkt for Sjusjøens største og mest brukte løypetrasé (Birkebeinerløypa,) samt start og innkomst for diverse arrangementer - sommer som vinter. Vi skal ikke kommentere så mye at arrangementene allerede langt overstiger det som var skissert på forhånd. Men vi konstaterer at en skistadion oppfattes som akkurat det av ulike treningsgrupper, som har sin instruksjon og testrenn på området - uten “trafikkregulering”. De som bruker Birkebeinerløypa gjennom anlegget for å komme videre ut i fjellet, opplever for tiden skiløpere av alle kategorier i teknikktrening eller testrenn, i alle retninger hevdende sin forkjørsrett som “aktiv” uansett hvilken løype det dreier seg om. Høyre og venstre spiller ingen rolle når man har et nummer på brystet.
Disse problemene kommer sikkert til å bli rettet på etter hvert, men faktisk så er det tiden før jul, på tidlig snø, problemene er størst, fordi det er nå svært mange klubber legger sine samlinger nettopp til Sjusjøen. Og Sjusjøen Langrennsarena er selvsagt et naturlig sted å oppsøke for dem. Så regulering av skiløypene er i aller høyeste grad påkrevet fra første snøkorn. God merking av hva som er “offentlig” løype, retningsangivelser etc. burde settes opp snarest av de ansvarlige. Så slipper vi konflikter og irriterte brukere uansett ambisjonsnivå. Og en ting til: sett opp permanente sperrer der skiløypa krysser Tverrbekkveien slik at parkerte biler ikke blokkerer løypetraseen. Dette må vel også være hensiktsmessig for løypemaskinene.
Bevare Fjellet forsøker å være både konstruktive og positive til en utvikling på Sjusjøen som baseres på respekt for natur, miljø og “Sjusjøens sjel”. Det er fremdeles vanskelig å finne noe positivt å si om Sjusjøen Langrennsarena i så måte, med alt dette prosjektet har medført av urimelige og irreversible inngrep i naturen og hensynsløshet overfor en del av hytteeierne i det gamle hytteområdet. Langrennsarenaen er dessverre bare en av bitene i et spill som i mange henseender nesten kan oppfattes som et prestisjekappløp mellom grunneierne på Sjusjøen. Å reversere og innrømme at lagte planer bør skrinlegges har hittil synes å være umulig, og muligens forbundet med prestisjetap? Kanskje vil konkursen i Brøttum Almenning gi de andre grunneierne mot til nye tanker om at størst ikke alltid er best. Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten? Og Beavre Fjellets lille henstilling på toppen av hver side om at “på Sjusjøen er det fortsatt mye igjen å ta vare på. Bevaring av eksisterende verdier gir også bærekraftig utvikling”, kan kanskje komme til heder og verdighet.
Nå ligger uansett Sjusjøens Langrennsarena der den ligger. Vi “gamle” venner oss selvsagt til dette også - men ikkke uten litt vedmod i hjertet. De yngre tenker sannsynligvis at dette anlegget har jo “alltid vært her” og gleder seg over det.
Med litt bedre organisering av både ski-og biltrafikk, samt at det blir slutt på videre naturinngrep og utbygging, så blir det nok bra til slutt. Så håper vi at det ikke blir flere negative kommentarer i denne sammenheng.
Lykke til i fremtiden, dere som har ansvar for Sjusjøens Langrennsarena! Her kommer et par bilder av skibrua slik den ligger i terrenget den 28. november 2008:
|
