|
07.06.2009: Innlegg fra B. og E. Aspesletten:
Det er VELDIG viktig at Norges største hytteby kan tilby variasjon i hyttetilbudet! Det er det som er med på å gjøre Sjusjøen attraktivt. Arealer for utbygging må balanseres med vern av utmark. De grønne natur og friluftsområdene i fjellet er allerede relativt små og må vernes mot utbygging.
Verdier og kvaliteter ved Sjusjøen må fremheves og tas med i en vurdering av tålegrensen for utbygging. Nye hyttefelt, fortetting, vinterbrøyting og urbanisering krymper friområdene og gir også stor belastning på disse. Dette endrer miljø, natur og forutsetninger for brukerne. Fra flere hyttefelt har folk f.eks.begynt å bruke bilen for å komme seg til de mer urørte friområdene i Sjusjoområdet. Slike aspekter er det viktig å ta inn i en arealplan som skal Gjelde til 2018. Vi opplever at Sjusjøområdet har nådd et metningspunkt av brukere og hyttefolk.
Mer bruk av alternative løsninger for økt bekvemmelighet vil styrke Ringsakers miljøprofil. Det er grunn til å tenke etter om arealplanforslaget i stor nok grad tar hensyn til og omhandler energi - og ressursbruken ved fritidsbebyggelse. Vi etterlyser mer fokusering på alternative måter å løse hytteeiernes ønsker og behov for fasiliteter som strøm og VA.
Med hilsen B. Og E. Aspesletten
01.04.2009: Innlegg fra Håkon Mølsæter:
Ja takk, begge deler.
Folkens, jeg har et forslag! Et forslag som alle, i hvert fall veldig mange av oss, kan bli enige om. Forslaget er som Ole Brum selv skulle ha sagt det; Ja takk, begge deler!
Saken er den:
Kan man bruke en stor flatskjerm på en hytte uten innlagt 220v strøm? JA!
Kan man bruke dvd på den hytta? JA!
Kan man bruke pc`n der? JA!
Kan man bruke div. kjøkkenmaskiner der? JA!
Kan man dusje i varmt vann uten å stå og pumpe med beinet? JA !
Kan man gå på WC (ja, du leste riktig! Water Closet)? JA!
Jets toaletter trenger 0,5 liter vann pr. gang du bæsjer! Så kan du bruke avfallet som gjødsel på stemorsblomstene dine neste sommer! Eller du kan legge cm. tynne rør rett under torva, koble deg sammen med naboen ned til en beholder som blir tømt en gang i blant og som så blir brukt som gjødsel på jordene i Ringsaker. (Det er mye fosfor i avfallet vårt, og det har steget formidabelt i pris den siste tida. ..Flott gave å gi bort det!)
Kan man støvsuge? JA
Kan man komme opp til 22+ inne i hytta når det er 25 – ute? JA!
Det finnes både propan og parafin (gjerne m. en brenner som bruker biodiesel) ovner som du kan skru på hjemmefra med mobil.
Kan man vaske opp i varmt rennende deilig vann? JA!
Du kan bruke f.eks. propan-vann-varmere som kun varmer opp det du bruker (samme som i dusjen).
Vil man med all denne energibruken måtte ha støyende energiprodusenter (vindmøller eller aggregat)? NEI!
Det man trenger er solcellepanel som får sol på seg! Samt propan og drivstoff til oljebrenneren.
Er det dyrere enn å få ”vanlig” strøm? NEI!!!!
Total investering for 12v strøm og Jets toalett blir MYE rimeligere!
Og, i tillegg får man ikke regninger fra energiselskapet heller!
Alt dette får man selv om man ikke bruker 220v! Folkens, er ikke dette bra??
De som vil, kan gjøre disse investeringene, og så får de det de ønsker, til en rimeligere pris!
Forurenser 220v strøm? JA!
Vi importerer strøm fra kullkraftverk om vinteren. Det slipper ut store mengder co2.
Er ikke det også viktig å vite, at man ikke bidrar til mer global oppvarming når man er på hytta? (Har mann innlagt vann må man ha på støm hele tiden for å unngå at det fryser.)
Folkens, tenk fremover! Det er i fremtiden vi skal leve!
Teknologien og mulighetene har vi! La oss vise politikere og de som har bestemmelsesrett i denne saken at vi tar ansvar for fremtiden, fjellet og klimaet, samtidig kan de som vil få FULL PAKKE på hytta!
Ja takk, begge deler!
Hilsen Håkon Mølsæter
10.10.2008: Fra Fredrik Lieungh:
Det er helt vansinnigt at bygge ut fjellet med mere vann og avlöp, jeg husker at når vi hadde utedo og når vi skulle tömme den ca vert 3 år, blev det 3-4 skuffer med kompost. Vann hadde vi fra bekken, der min far hadde lagt en plastledning og en handpompe. Dusj lager jeg selv med en bötte og en 12 volts pompe, fungerer enn i dag.
Kommunen rev opp fjellet med gravmaskiner, trær og allt forsvann, samtidigt blev vannledningen ödelagt, kommunen prövde å lage den, men den var så ödelagt att det ikke kom en dråpe vann mere. Vannet i bekken blev veldigt dårligt av at kommunen hadde lagt flere dreneringer fra skistadionen og andre steder, så at den ene bekken som blev gravd igjen måtte åpnes igjen fordi det luktet så fryktelig. Att bekken blev igjengravd var fordi at det skulle legges flere hyttetomter utefter den gamle bekken. Tilslutt var vi tvungene at anslutte oss til vannettet. Posetivt til alt var at den gamle höjspentledningen forsvant.
Leser nu i tekniske tidskrifter og Bevare fjellet at utviklingen med solkraft(vann og el) er enorm.Tyskerne köper all produktion som produktseres i Sverige, så det hender mye i disse dager. Bare for at holde vannet frostfritt koster ganske mye penger.
Nu venter jeg bare på nabovarsel, om nye hyttetomter rundt hytta!!! Hvad hender med Panorama hotell?, nu har jo militæren ödelagt stedet med sine övelser, de skremte nesten livet av naboene en tidlig morgen. Ser at nedenfor kampingplassen er terrenget drenert, det kommer vel mere hyttetomter eller så skal kampingplassen utvides?
Det var bare noen tanker i all hast. SJUSJÖEN ER IKKE SOM FØR.
vennligst hilsen
Fredrik Lieungh,
"svensken", hytte 43.
09.10.2008: Fra Torstein Ulsnes m.fl.
Åpent brev vedrørende utbygging og utvikling av mer eller mindre nødvendige fasiliteter i området fra Storåsen og innover langs Birkebeinerveien.
Det har, etter det vi forstår, i lang tid foregått en debatt om hvor mange fasiliteter en ønsker hvor og når i fjellet. Dette er ikke noe særegent fenomen når det gjelder Sjusjøen og områdene rundt. En slik debatt er vel og bra. Den fører forhåpentligvis til at vårt norske demokrati får lov til å virke.
I en slik debatt er det viktig at alle meninger blir hørt og lagt til grunn når vedtak skal fattes. Det gjelder så vel i kommunal regi som i et lite lokalt vel.
Nå er det jo ofte slik at de som roper høyest høres best. Og det har kommet oss for øre at det foreligger planer om strøm, kloakk og brøyting av de små veiene til de mange hyttene som befinner seg innenfor bommen på Storåsen. Vi har forståelse for at en del hytteeiere ønsker seg dette og roper et høyt hurra for slike planer. Det er godt å komme til oppvarmet hytte, kunne dra i snora etter en dotur og kjøre til døra hele året når en av forskjellige årsaker begynner å bli dårlig til beins.
Dette ”ropet” er ikke noe motargument til akkurat det. Vi er mer red for at det nå er de få som blir hørt i debatten om hvor langt utviklingen skal og bør gå. Når en hører at argumentet om at det nå er et økende antall hytteeiere som ønsker de ovennevnte fasiliteter lagt til sine hytter, har man helt sikkert dekning for en slik påstand. Det skal ikke mer til enn at en hytte skifter eier og den nye ønsker seg vei til døra så kan et slikt argument brukes uten at noen kan si at det er feil.
Men er det dermed sagt at et flertall ønsker seg dette? Er det slik at vi alle har tenkt gjennom hva det vil innebære at slike planer realiseres? Vi lurer på det. Og det håper vi rette myndigheter også gjør. En grundig undersøkelse om hva flertallet ønsker seg kan være på sin plass. Kanskje det lokale velet kan være behjelpelig med en slik undersøkelse? Dette brevet går derfor i kopi til de aktørene vi tror har innflytelse i saken.
Hva som nå er sannheter om hvilke planer som ligger på vent og hvilke som allerede er vedtatt vedrørende all utvikling i dette angjeldende fjellområdet ønsker vi oss et svar på med kopi til alle som har fått dette brevet.
Så til noen av våre tanker om konsekvenser og hva vi ønsker og ikke ønsker oss i dette området. For noen få år siden gikk vi til anskaffelse av hytte på Elgåsen. Den lå flott til med utsikt, god nok avstand til de nærmeste hyttene, det var bilveg til døra på sommeren slik at vi lett kunne frakte det vi trenger av materialer og torvstrø inn på den årstiden, det var fred og ro med skiløpere på smørefrie ski som det største uromomentet på vinteren, det var urørt natur hvor kun spor etter skiløpere, rev, hare og rype var å se, at barn kunne slippes rett ut av hytta uten å være redd for biltrafikk på vinterstid, det var flotte oppkjørte skiløyper gjennom hele vinteren, det var vannpost med vann året rundt innenfor 100 meter fra døra, det var flotte stier og veier å sykle, gå eller løpe på om sommeren, det var en natur som lå nesten urørt av maskiner – bare noen spor etter der det var gravd for å føre frem vannet til vannpostene, det var noen få kilometer til Sjusjøen med alle tilliggende fasiliteter, det var passe langt hjemmefra til at en kunne bruke hytta mye osv. osv.
Vi skal ikke legge skjul på at vi syntes det var flott og få helårsveg fra høsten og til første helgen i februar. Det gjorde det mye lettere å bruke hytta på denne årstiden også. Og vi ser klart at de som har vondt for å gå på ski vil ha nytte av brøytet vei til døra hele året.
Det vi ønsker å sette fokus på er om det ikke er nok slike steder i og rundt Sjusjøen. Når vi ser på høystandardhyttene som settes opp i en del områder som eksempelvis Natrudstilen, alle hyttene av forskjellig standard på Rømåsen og Sjusjøen som nå har eller kan få de fleste fasiliteter innlagt, er det ikke da naturlig å stille spørsmålet om hvor grensen skal gå? Eller er det slik at Ringsaker Kommune kun ønsker å tilfredstille alle de som ønsker fjellverden utbygd på bymessig vis? Vil det i fremtiden finnes noen plasser hvor man kan reise til hytta for å få oppleve noe annet det mange av oss gjør i det daglige? Er det ikke slik at de som ønsker seg en svært lettvint måte å bruke hytta på har mange nok muligheter til dette med dagens tilbud? Jada vi vet at utviklingen presser seg frem. Allikevel tror vi at det er mangfoldet både når det gjelder alder, kjønn, meninger, engasjement osv. men OGSÅ variasjonen i tilbudet av hytter som til sammen gjør at det dannes en helhet hvor alle kan få sine behov dekket. Det kan til og med hende at de som har skaffet seg, eller ønsker å skaffe seg hytter som ligger lett tigjengelig, også vil sette pris på at en del områder befinner seg utenfor et system hvor en om vinteren må gå opp og ned av brøytekanter for å ta seg frem.
Hvordan vil et nett av småveier påvirke løypekjøringen på vinteren?
Hvordan vil det bli å våkne opp til lyden av traktorbrøyting tidlig på morgenen?
Hvordan vil en like at naturen(snøen) blir seende møkkete ut etter fresing som nødvendigvis noen ganger vil ta tak i selve veien?
Hvordan vil en like sporene i naturen etter maskinenes herjinger? De vil bli værende i årevis.
Hvordan vil den enkelte hytteeier like en fortetting av hyttene innover i fjellet? Ja for den muligheten vil vel Philske og kommunen kunne bestemme å bruke når kloakknettet blir ferdig utbygd?
Hvor skal grensene gå? Hvor langt innover i fjellet skal det være strøm, kloakk og veier til døra året rundt? Disse spørsmålene synes vi trenger å belyses med bakgrunn i hvordan verden da vil bli seende ut for den enkelte hytteeier, men også for andre brukere av naturen og alle som skal være med å fatte de vedtakene som må gjøres FØR prosessen er kommet for langt. Altså få på plass en konsekvensutredning av både positive og negative momenter nå. Ennå er det mulig å begrense inngrepene i naturen og bevare et mangfold som gjør at flest mulig av oss får dekket de behovene vi ønsket oss da vi investerte i hytte i nettopp dette området av Norge. Etter vårt ringe skjønn er det nå nok av muligheter både på Sjusjøen og andre steder i Norge hvor man kan få et sted som er slik utbygd som det vi er redd det kan ligg an til også i det området vi har hytte.
Vår klare mening er at man må sette en tydelig grense for hvor en skal ha hva av tilbud. Vi mener at bommen på Storåsen gjerne kan være et slikt naturlig skille, men prosessen får vise om det er riktig og aktuelt. Vi ber dere herved innstendig om en redegjørelse for hvilke planer som er bestemt, tidsaspektet for disse og hvilke konsekvensanalyser som er gjort eller skal utføres.
Vi håper vi ikke er for sent ute med dette innlegget. Det ville i så fall være merkelig da vi som ”deleier” med hytte i området så langt ikke er tatt med i prosessen. Vi håper at det er slik som vi innledet brevet med at det bare er de som har ropt høyest som er hørt, og at vi alle i fremtiden har variasjon av tilbudene som forefinnes i dette hyggelige fjellområdet. Vi har alle et ansvar for at mangfoldet beholdes.
Vennlig fjelhilsen
Anne Ragne Meli
Lars Håvard Meli
Olaug Watterud
Torstein Ulsnes
07.10. 2008: Fra Arne Morten Skjønhaug, også sendt til Ringsaker Kommune:
Angående kommuneplan for hytteområdene på Sjusjøen. Ref. 08/4075
Som hytteeier nr. 878 og snart grunneier ved Nedre Gullmunsveg nær Kroksjøen ønsker jeg og komme med innspill til den fremtidige planen for området.
Vi er inne i en tid der vi nettopp har begynt å tenke miljø og hvordan vi kan stoppe en utvikling som går i feil retning. Alle land, fylker, kommuner og den vanelige mann i gata har et ansvar om å forvalte arvesølvet til våre etterkommere. Derfor føler jeg min plikt til å bidra med dette innspillet.
Hvorfor må vi installere nettspenning, innlagt vann og kloakk i hytter som har eksistert siden før 1960 tallet? Det er jo derfor dette området er så unikt, der vi kun tar imot hva naturen gir oss i form av fornybar energi. Vi ser en teknisk utvikling på innretninger som kan installeres i hus og hytter som gjør det meste mulig uten kjøp av ”forurenset kullkraft”.
Starter vi med å grave frem strøm vil dette medføre vann og kloakk i samme grøft. Hytter som får innlagt vann må selvfølgelig ha varme på hele året, så dette ikke skal fryse selv om hytta står tom i måneder av gangen. Neste steg i utviklingen er brøyting av veiene i de sårbare områdene.
Nei nå er tiden inne til å bremse opp og si stopp. Mange hyttenaboer jeg har kontakt med har det flott i dag og er meget skeptisk til inngrep midt inne i dette sårbare området. Hvorfor skal vi forhaste oss når neste generasjon blir flasket opp til å være mye mer miljørettet en oss. Jeg har snakket med unge hytteeiere som har kuttet nettspenningen til hytta og satser på fornybar energi. Hva da når dette blir trenden og vi må betale prisen for inngrep og investeringer som dessverre ikke er reversible?
Med vennlig hilsen
Arne Morten Skjønhaug
07.10.2008: Debattinnlegg fra Håkon Mølsæter:
Urørt natur og topp comfort!
Endelig en kort helg på verdens beste sted; nemlig hytta i Kroksjølia uten innlagt vann og strøm!
Kan dere tenke dere noe bedre enn en høsthelg på fjellet, eller en skikkelig kald vinterhelg for den saks skyld?
Vi (fam. med 3 barn) har tilbrakt mang en ferie på Heståsen. Der fikk man etter hvert mulighet til å kjøre til døra om vinteren, man hadde strøm og man kunne legge inn vann.
Spør du meg, er den utviklingen en håpløs reaksjonær utvikling. Vi lever jo ikke lenger i det 19. århundre! Hyttelivet er på mange måter konservativt, samtidig som det for mange gir mulighet for nyutvikling og nytenkning.
Så flytta vi til Kroksjølia. Der har vi montert et solcelleanlegg som gir så mye strøm at vi har mer enn nok til alt vi trenger; tv, pc, lys, opplading av telefoner ol. støvsuger osv. Vi steker pizzaen i den gassfyrte stekeovnen og vi spiser is til dessert fra kjøl/frys, etter en deilig dusj.
På hytter uten innlagt 220v strøm kan man ha ta oppvasken i varmt vann fra varmtvannsberederen som går på gass og man kan komme opp til en deilig og varm hytte når kuldegradene kryper under -20...... Alt man gjør er å trykke på mobilen hjemmefra, og vips så starter parafinbrenneren eller propanbrenneren. Så når man er framme, er det bare å synke ned i en god varm stol med en god bok foran peisen...
Det beste av alt er at strømmen du får fra solpanelet, er gratis etter at det er montert! Ingen avgifter og regninger fra el. selskapet!! Som kjent koster det ca. et par tusen bare å ha vanlig strøm på veggen....og så kommer forbruket i tillegg!
Vi valgte denne typen hytteliv, fordi vi tror det er der framtida ligger; mest mulig bruk av selvprodusert fornybar energi. Vi får alt av det beste; urørt natur og topp comfort! Kan man bedre ha det?
Sjusjøen er nr.1 i klassen når det gjelder valgfrihet. Her kan vi velge om vi vil ha vanlig gammeldags hytte (hytte m. strøm, vei, innlagt vann.) Eller hytte med alternative fasiliteter, slik som f.eks. i Kroksjølia.
La oss håpe at vi også i fremtiden kan få velge!!
Håkon Mølsæter
25.03.2009: Fra Petter Fæste:
Betraktninger etter møtet i Sjusjøen Fjellkirke 10.01.09
Undertegnede var tilstede som en meget interessert tilhører og har skrevet et referat fra møtet. Jeg sitter igjen med mange spørsmål og kommentarer, jeg vil gjerne begynne med noen synspunkter jeg ikke fikk frem på slutten av møtet fordi folk begynte å bli urolige og helst ville gå hjem:
- Jeg må akseptere at ikke alle vil ha det like enkelt som meg på hytta, vi må av og til kanskje ”slite” litt for å komme frem og få opp varmen og tørke ut hytta midtvinters. Det hører med til denne historien at vi ikke har stort mer enn en halvtimes kjøretur fra døra hjemme til parkeringsplassen på Aksjøen, men forskjellen på denne halvtimen og 2 ½ time fra Oslo kan umulig være all verden for de fleste. Da våre døtre så vidt kunne gå på ski fra Storåsen (endestasjonen for brøyting den gangen) i slutten av 1960- årene bodde også vi i Oslo, det handlet om vilje til å ”tåle” noen strabaser for å komme til ”paradis”.
- Vi føler et behov for ”å gjøre noe annet” enn hjemme, selv om vi har et lite fjernsyn og selvfølgelig radio i hytta på Aksjøen.
- Jeg foreslår at de som ønsker fullt utbygget infrastruktur kjøper hytte i Trysil, Skei, Kvitfjell eller Hafjell. Eller kanskje Sjusjøen? Der er det i øyeblikket 32 hytter og 5 leiligheter med alle faciliteter til salgs i Sjusjøområdet. Bør det ikke være slik at de som på liv og død vil forandre på fjellet finner seg at annet sted og la oss som vil bevare fjellet som det er beholde det slik? Se også et innlegg i GD 12.02.09 skrevet av Pihls tidligere bestyrer.
- At hyttene på disse stedene stort sett er mye dyrere (i dag) enn innen EAK- området kommer vel kanskje av utbygd infrastruktur? Stortinget har en gang bestemt at ”utbygd infrastruktur” skal komme grunneier til gode. Jeg har ikke noe sted sett at noen har skilt på offentlig og privat utbygging (eksempel Lillehammer hvor prisene gikk kraftig i været etter OL -94 og innen EAK- området ved Pihl).
- Det er verdt å huske på at utbygging av all infrastruktur i et hytteområde må betales av sluttbrukerne, verken kommunen eller grunneieren har andre penger enn de vi som hytteeiere til enhver tid betaler.
- Jeg leste et sted at det ikke er noen menneskerett å hytte på fjellet, vi som er så heldige at vi har fått til dette på en eller annen måte bør i alle fall være fornøyd med forholdene som de er, og ikke nærmest umiddelbart begynne å kjempe for å få det som hjemme. Det er overhodet ingen av hyttebyggerne innen EAK- området som er lovet noe som helst av verken brøyting av hytteveier eller utbygging av infrastruktur.
- Jeg bruker å si, mest for spøk, at ”-sivilisasjonen innhenter meg snart i Ringsakerfjellet og det setter jeg ikke noen særlig pris på-”. Derfor overlater jeg hytta på Aksjøen til datter og svigersønn og har flyttet til Matfartjernet, midt mellom Aksjøen og Hornsjøen. Der blir det aldri, i alle fall ikke i min tid, noen som helst slags infrastruktur. Det kostet ”flesk”, prisnivået i fjellet er drevet opp i inntil for få år siden astronomiske høyder. Hvem har skylda for det? Grunneier? Investorer som bygger for å selge for å tjene penger? Vanlige hytteeiere med dollarglimt i øynene som håper på kjempefortjeneste?
- Det kom fra flere på møtet frem at diverse vatn holder på å gro igjen pga. forurensing fra hyttebebyggelsen. Det kan jeg selvfølgelig ikke benekte, men for spesielt interesserte anbefaler jeg en tur til Matfartjernet, Lyngåa og Grotjern i Øyerfjellet ut på ettersommeren. Gjengroingen har skutt fart de siste årene, vannkvaliteten særlig på f.n. er dårlig. Jeg vil gjerne ha svar på hvor mange forurensende hytter som ligger på disse stedene. At for eksempel Lille Aksjøen (oppdemt i 1971) etter hvert snart bare er ”ei grasmyr” og at de beste fiskeplassene er blitt utilgjengelige kommer kanskje også av klimaendringene? Det hører med til denne historien at mange andre kunstig anlagte vann i fjellet lider samme skjebne pga. uvitenhet om biologiske forhold (torv som flyter opp og etter hvert blir til delvis fast grunn eksempel Helgetjernet i Øyerfjellet).
- Hvis vi i det hele tatt velger å tro på klimaforverringen (det er vel snart bare eks. president Bush og hans administrasjon som ikke tror at folk har en finger med i spillet) bør vi kanskje stoppe opp og tenke? Vi vil jo gjerne ha strøm hjemme, men jeg kan ikke med min beste vilje forstå at vi på hytta ikke kan klare oss med alternativene med den teknologien som finnes i dag. Det hevdes at hyttene bli mer brukt når infrastrukturen er tilstede, lokalkjente som på en eller annen måte ”overvåker” trafikken mener dette bildet i høyeste grad er delt.
- En av talerne på møtet understreket hvor fint han synes det er å komme helt til døra til en oppvarmet hytte når som helst på vinteren. Jeg håper for egen del at dette ikke blir et fremtidig flertalls oppfatning av hva som er den ”rette hyttekosen”. Vedkommende var heller ikke redd traktorer, det er det vel de færreste som er, men at de til tider er et forstyrrende element i fjellheimen kan vel ikke benektes? Det ble også påpekt at solstrømanlegg fungerer dårlig og at folk sper på med støyende strømaggregater. Det siste har vedkommende helt rett i, markedet flommer over av billige såkalte "Kinaaggregater" som bråker aldeles forferdelig. Til det er å si at det må bero på dårlig folkeskikk å dra i gang slike maskiner rett utenfor naboens hyttevegg, det finnes muligheter for demping slik at støyen nesten forsvinner. Påstanden om at solstrømanlegg fungerer dårlig får stå for vedkommendes regning, et riktig dimensjonert og brukt anlegg er i de aller fleste tilfellene godt nok. Mitt inntrykk er også at strømforkjemperne ikke tenker godt nok gjennom alle kostnadene, ca. 40000 kroner til hytteveggen- så kommer alt innvendig installasjonsarbeider + strømprisen. Laveste tariff- før så mye som -en- kW er brukt ligger i øyeblikket på 2219 kroner i året. Det strømforkjemperne heller ikke tenker grundig nok gjennom etter mitt syn er at de etter måten få og spredt beliggende hyttene (sammenlign med nye boligfelt og f.eks. hyttefeltene på Skei) ikke er i nærheten av å kunne betale for utbygging av infrastruktur, vår grunneier vil selvfølgelig også kjempe frem en fortetting- noe som går frem av Strategiplanen.
- Representanten for Ecomotive var inne på at de kjempestore sentral- renseanleggene også har sine negative sider. Hvis et uhell skulle skje ved et slikt anlegg går 1000 vis av liter urenset kloakk rett ut i resipienten. En artikkel i Aftenposten 23.01.09 (se annet sted i denne Bb) omtaler denne utfordringen. Kanskje mindre anlegg, sågar fra hver enkelt hytte, er en bedre løsning. Er det kanskje slik at kommunebyråkrater og politikere holder seg til kjente parametre og ikke tør å tenke nytt? En nylig utgitt rapport omtaler store tekniske mangler, manglende beredskap og internkontroll ved mange av landets store renseanlegg. Var det noen som så Norge i dag etter kveldsnytt på NRK 1 11.03.09? Kloakken flommet ut i sjøen ved gjestehavna i Vågen ved Sandnes? ”Bare” fordi en pumpestasjon var i uorden--.
- Langsjøvold fra RK hevdet bestemt at myrer er dårlige infiltrasjonsgrunn. Det er sikkert riktig, og jeg vil gjerne minne om ”krigen” mellom Sjusjøen/ Ringsaker kommune og en av de fremste geologene i distriktet mot oppsitterne i Avskåkålia en gang på slutten av 1970 tallet da det var planlagt å infiltrere Sjusjøkloakken i Stormyra. Alle fagfolkene gikk den gang inn for prosjektet, men med en bygdasnekker i spissen vant oppsitterne denne kampen. De ville ikke ha møkka til byfolka i drikkevannet sitt. Men det var den gangen, det vil overraske både meg og flere om ikke teknologien i dag gjør slike lokale løsninger mulige.
- Løypeprepareringen var også et hett tema på møtet. Det hevet seg mange røster som spurte om regulariteten og feks. bredden er nødvendig? Kan vi som hytteeiere klare oss med noe mindre?
- Etter bortfall av flere hundre tusen kroner da Brøttum almenning gikk konkurs har vi bl.a. fra vår grunneier Pihl fått klar beskjed om at vi må bidra med mer penger hvis vi ønsker standarden opprettholdt. At de fleste på Rømåsen, Natrud og Sjusjøen gjerne vil ha løyper fra sine områder og innover fjellet er forståelig, noe som gjenspeiles i disses bidrag til kjøringen. Vi som bor lenger inn i fjellet betaler ganske mye for å komme til hytta med bil, de færreste av oss er vel kanskje ikke så interesserte i å gå våre skiturer utover fjellet (i retning Sjusjøen og bygda)?
- Det begynner etter hvert å bli ganske dyrt å ha hytte i Ringsakerfjellet. Eiendomsskatt, renovasjon, formuesskatt, bompenger (fjellets høyeste for kortdistanser på sommerføre) og en flerdobling av festeavgiftene. Mye av bakgrunnen for det høye prisnivået er jo fordi området er attraktivt (som det er!!), det har gjennom årene fra før 1960 vært en selvforsterkning ved at det har vært bygget flere og flere hytter på et fra naturens side egentlig uproduktivt område uten annen verdi enn som husdyrbeite og jaktterreng for noen få. Aksjonærene i Pihl vil ha mest mulig ut av sine verdier, det må vi nok akseptere. Som det ble sagt på et tidligere årsmøte, referert i Hamar Arbeiderblad for en tid tilbake: Det er ikke grunneierens sak å drive veldedighet overfor hytteeierne i fjellet.
- Pihl har blitt tilført store penger fra oss hytteeiere ifbm. med den nye tomtefestloven. Mange har fått sine årlige festeavgifter satt opp fra en god tusenlapp til 5- 6000 kroner og mer. De som har løst inn sine tomter i vårt område har betalt 100- 140000 kroner for å bli selveiere, uten at dette har gitt noen utvidede rettigheter på tomta. Lensmannskjønnet som avgjorde denne diskusjonen fastsatte langtidsrenten til 4,5 % p.a., dvs. en årlig tilførsel av midler på kr. 4500 - 6300 pr. innløst tomt. Det kreves også en serviceavgift på 1500 pr. tomt, denne avgiften skal dekke vann (verdi ca. kr. 300), vedlikehold av hytteveier, løypekjøring, utbygging av en fremtid infrastruktur i fjellet (som et stort flertall ikke vil ha) sammen med administrasjonskostnader for alle tiltakene. Alle som har fått krav om å innbetale denne serviceavgiften oppfordres med dette til å nekte å betale inntil Pihl kan dokumentere hva pengene brukes til. En serviceavgift er betaling for dokumenterte og i privat sammenheng ønskede tjenester, en privat grunneier har ingen rett til å pålegge publikum rene fiskale avgifter slik det offentlig kan med lover og forskrifter i hånden. En trussel om rettslig inkasso kan bare avvises, de forskjellige inkassobyråene har ihht. inkassoloven ikke lov til å forfølge omstridte krav.
- Kan det være urimelig at Pihl dekker en større del av kostnadene for løypekjøringen? For noen dager siden kom en informasjonsbrosjyre/ hytteguide i posten fra Ringsaker kommune til alle hytteeierne i kommunen. Mye reklame, men også mye verdifullt stoff for mange av oss. På s. 62 finner vi et kapitel om allemannsretten, sitat: "Med fjellsko eller ski.... kan du ferdes fritt i utmark, sommer som vinter, enten det er på sti/vei, i oppkjørte skiløyper eller om du vil finne din egen vei-" Sitat slutt. Denne invitasjonen gjelder altså alle som ikke har hytte i fjellet, vi må betale- på toppen av allehånde avgifter ref. ovenfor. Det er nok mye lettere å kreve inn penger fra dem som ikke kan forsvare seg..
- Som både jeg og andre har bedt om de siste par årene: Bør både Ringsaker kommune og vår grunneier stoppe opp og tenke?
Petter Fæste
15. mars 2009: Oppfordring til debatt fra Bevare Fjellet
SKAL DET VÆRE STRØM ELLER IKKE I HYTTEOMRÅDENE INNENFOR STORÅSBOMMEN?
OG HVEM BØR EGENTLIG FLYTTE - DE SOM VIL MODERNISERE HYTTEOMRÅDENE ELLER DE SOM VIL BEHOLDE DEM SLIK DE FREMSTÅR I DAG?
Bevare Fjellet vil gjerne dra igang en strøm-debatt og håper du vil være med.
Noen hytteeiere i områdene Elgåsen, Kuåsen og Aksjøen har den senere tid tatt til orde for at det bør bli strøm til disse hytteområdene. Det er til og med sendt brev til kommunen med ønske om at det bør legges føringer for dette i den nye kommunedelplanen (se Dokumentarkiv uke 7 og 8)
Av argumenter som brukes for strøm, hører vi bl.a. at hytter idag må ha fasiliteter som er tilpasset vår tid for at de skal bli mere brukt. Det hevdes at dagens hytteeiere har det travelt og vil komme til varm hytte på fredagskvelden, og de yngre forlanger TV og alle moderne duppeditter for å være med. Da duger visst ikke løsninger med parafin/gass og “ring-hytta-varm”-systemer eller 12 V strøm fra solceller. Vi hører også noen mene at bråkete aggregater, skjemmende solcellepaneler og vindmøller bør bort fra hytteområdene.
Men representerer disse synspunktene flertallet av hytteeiere?
Bevare Fjellet synes også at det faktum at høystandard hytter med alle fasiliteter har et meget høyt energibehov, ikke blir belyst nok i diskusjonen. Er det riktig utvikling å gjøre store fritidsområder til “strømslukere” i en energifattig fremtid, kanskje på bekostning av vanlige husholdninger og viktig industri?
Les også Ringsakerpolitiker Morten Andersens innlegg som ble opphavet til arbeidet med egen kommunedelplan for fjellet.
Et av de store diskusjonstemaene ser ut til å bli: Hvem bør eventuelt flytte? De som ivrer for strøm, hevder at hytteeiere som er i mot slik utvikling kan flytte lenger inn i fjellet. De som ikke ønsker strøm, lurer i så fall på hvor de skal flytte hvis hele fjellet blir “strømlagt”, og mener at det er mer rimelig at de som ønsker seg hytte med alle fasiliteter, kjøper en av de mange som er til salgs i de allerede urbaniserte deler av Sjusjøen.
Felles for alle ser ut til å være at de ønsker å være på Sjusjøen! Det er vel nettopp grunnen til at Sjusjøen bør beholde sin mye omtalte tredeling i standard?
Hva blir egentlig konsekvensen hvis det åpnes for strøm? De som gjerne vil ha strøm, mener at det ikke nødvendigvis betyr full utbygging med VA. Men vil det på sikt være mulig å stoppe full urbanisering hvis det først åpnes for å grave ned kabler?
Bevare Fjellet håper å få en debatt omkring dette, så send oss DIN MENING!
13.01.2009: Fra Knut Espen Bryhn jr.:
Hei, jeg ønsker med dette å legge til min støtte til Nina Engen samt komme med noen egne betrakninger. Nina Engen poengterer noe de fleste nå er nødt til å innover seg. Vi ikke bare er i et generasjons skifte, vi har vært der. Min familie har hytte på Elgåsen og har de siste årene begynt å investere i solcelle, gassovner, gasskjøleskap osv. men like fullt blir dette halveis løsninger. Vi har et stort ønske om å bruke hytta enda mer fremover og la mine barn som snart er voksne nok til å dra selv bruke hytta. Men pr. i dag er komforten så dårlig at vi ofte velger å reise opp kun i vinterferie/påske. En av grunnene til at så mange av hyttene forfaller på fjellet i dag er nettopp dette at komforten er så dårlig at folk vegrer seg for å dra, følgelig blir hytta stående tom og uten vedlikehold alt for lenge.
Hadde man hatt vann/avløp og strøm hadde langt flere brukt hyttene sine oftere, investert mer penger for å bevare hyttene og på den måten sikret at det faktisk var en arv til våre etterfølgere. Det snakkes mye om arv her, hva skal våre barn arve om det ikke skjer en utvikling snart? råtne gamle hytter som kommer til å ruinere dem for å få de i stand.
Og ganske riktig som Wollert Rud påpeker kan man i dag om man investerer nok få løsninger som fungerer bra uten innlagt nettspenning. Min mening derimot er at dette er dyrt, sårbart og ser minst like stygt ut som noe annet. Ta en tur rundt på Elgåsen og nedover mot Kroksjøen/Mjogsjøen(?) og se på hyttene som ligger der, svære hytter med hver sine kraftanlegg i hagen, solcellepaneler, bensin og dieselaggregater og vindmøller som bråker forferdelig. Hva slags hytte/fjellkos er dette? Glad er jeg for at ingen av våre nærmeste naboer bruker aggregater for å få strøm, det er tross alt verre enn vindmøller. Jeg skjønner jo for så vidt at disse hytteeierne ikke er interessert i innlagt strøm for de har jo allerede investert et par hundre tusen på sine egne kraftanlegg.
Kommentaren et sted i debatten her om at Ringsaker Kommune skal vedta en lov som sier Nei til utvikling frem til 2025 forstår jeg ikke poenget med. Hvis du skal være en fjellets forkjemper må du jo være litt mer standhaftig, hva mener du her egentlig? skal du bevare fjellet i 15 år og så kan vi diskutere på nytt? La oss heller diskutere det skikkelig nå og komme med en løsning som passer alle parter best mulig.
Min appell til Ringsaker Kommune og motstandere av strøm og vann på Elgåsen, Aksjøen, Kroksjøen og omegn er derfor: Våkn opp!! Innse at krav til standard er annerledes i dag enn i 1960! For å bevare interessen for fjellet og naturlivet må vi følge med i utviklingen. Selvfølgelig med restriksjoner og minst skadelig for naturen men se i det minste positivt på det, kom frem med løsninger og ikke bare problemer og sure miner.
Med vennlig hilsen
Knut Espen Bryhn (Jr.)
Elgåsen
29.09.2008:
Wollert Rud svarer Nina Engen:
Vi kan allerede i dag hjemmefra få koblet på oppvarming på hytta ved hjelp av gassovn og solcellepanel. På den måten oppnår du den komforten du ønsker.
Med vennlig hilsen Wollert Rud
.---og Bevare Fjellet henger på følgende kommentar:
Vi tror nok at Nina Engen i likhet med mange andre, ikke har lest det som står på dette nettstedet om Alternativer. Hennes innlegg avdekker manglende kunnskap om alle de muligheter for hyttekomfort som idag tilbys, uten innlagt strøm og tradisjonell VA. Bevare Fjellet har lenge hevdet at dersom det ble formidlet god nok informasjon om alle tekniske nyvinninger på dette området, så skulle mange hytteeiere heller velge slike løsninger både av miljømessige og ressursbesparende grunner, men faktisk også av økonomiske grunner. Investeringer i alternative løsninger gir gevinsten direkte til hytteeieren: mindre driftsutgifter, ingen avgifter til kommune og strømleverandører, lavere eiendomsskatt, lavere festeavgift (ev. tomtepriser). Dette er også salgsmessig gode argumenter i dagens hyttemarked der fler og fler etterspør hytter i områder som ikke bærer preg av urbanisering. Nylig ble en hytte ved Melsjøen, uten vintervei, med solceller og utedo, solgt til svært god pris nettopp fordi den lå utenfor urbanisert område. Trendanalytikere spår at slike hytter blir mest etterspurt i fremtiden.
Som Wollert Rud påpeker i sitt svar til Nina Engen, så finnes det i dag så mange løsninger som gir full komfort på hytta uten strøm og uten tradisjonell VA at ingen behøver å avstå fra å bruke hytta av de grunner Nina Engen skriver om.
- Med mobiltelefon og parafin- eller gassovner starter du oppvarming av hytta akkurat når du ønsker slik at hytta er god og varm ved ankomst. Mobildekning har i stort sett alle hytter idag, noen steder trenger en ekstra antenne.
- Med solceller får du lys, TV og mange andre duppeditter som er kjekke å ha i en moderne husholdning.
- Det finnes løsninger med vannbeholdere og gassoppvarmet varmtvann som sammen med solcelledrevet pumpe gir dusjmuligheter for hele familien. Når vann bæres inn i hytta og oppbevares der (max 60 l) så kreves ikke offentlig avløp eller kostbare renseanordninger.
- Flere gode doløsninger er på høyde med vannklosettet hjemme.og bør ikke avskrekke noen.
I Norge er vi bortskjemte med hittil å ha kunnet fråtse i både elektrisitet og utømmelige kilder rent vann. De fleste av oss innser nå at verden holder på å forandres, både klimamessig og økonomisk. Vi bør alle tenke oss litt ekstra om før vi krever både en og flere fritidsboliger med minst samme standard som vår faste bolig. Ingen trær vokser inn i himmelen, heller ikke de norske!
I mange av leserinnleggene på denne siden beskriver hytteeiere sitt gode hytteliv med alternative løsninger for hyttekomfort. Alle er verdt å lese, men les f.eks. følgende innlegg:
Håkon Mølsæter Larsen/Bjerke Rita G. Johansen
05.09.2008: Strøm på Aksjøen - Svar til Wollert Rud fra Nina Engen:
Vi er inne i en generasjonsskifte hvor krav til komfort har endret seg. Det kan man like eller ikke like! Hvor mange tror du vil etablere seg på fjellet når tilgjengeligheten er så vanskelig som den er i dette området idag? Jeg er enig med deg at urørt natur er nydelig, men hvorfor kan vi ikke grave ned strømkabler (noe man burde gjort i forbindelse med tilgjengeligheten til vann!!) - da ser man ikke svære stolper rundt omkring i fjellet!
Hvis jeg skal snakke for meg selv (er ganske sikker på at vi er flere) hadde det vært hyggelig om også dette området kunne vært brukt flere helger i året, enn kanskje bare vinterferie/påskeferie osv, og ikke bare Natrudstilen med hytter i 3-4 mill. kr. klassen. Du og dine meningsfeller er med på å skape et klasseskille - de som har mye penger kjøper hytter som er tilgjengelige med både helårsvei, strøm og vann,deretter har du da de andre som ikke nødvendigvis trenger alt dette, men strøm hadde gjort det så utrolig mye enklere for alle sammen!
Du må huske på at for de fleste mennesker som ønsker og er i virkelig glad i fjellet har man en tilmålt tid i dag ettersom de fleste av oss jobber. Vi ønsker å kunne reise opp fredag etter jobb og bli til søndag kveld. Når man som idag ikke har strøm i hytta, blir det litt vanskelig for de fleste å starte fyring kl. åtte på kvelden for deretter å oppleve at hytta er varm
utpå lørdag ettermiddag, særlig når man har små barn!
Jeg vet at du og dine meningsfeller mener det bare godt - og er ihuggede naturelskere, men jeg mener at å legge strøm i bakken ikke er med på å ødelegge hverken miljø eller fjellidyllen. Hva gjelder miljø, tror jeg det er ganske mange andre grep som må taes rundt omkring på vår klode før vi skal se en endring - noe man absolutt bør og tildels gjør!
Mvh
Nina Engen
01.09.2008: URBANISERING AV HYTTEOMRÅDENE ELGÅSEN, AKSJØEN OG KUÅSEN
I forbindelse med kommunens beslutning om å utarbeide egen kommunedelplan for fjellet, skrev Wollert Rud et brev til Ringsaker kommune som han også har sendt til Bevare Fjellet. Et fint initiativ og et svært fornuftig forslag om å “frede” de hittil urørte hytteområdene for urbanisering frem til år 2025 som politikerne bør følge opp. Tanken er verdt å diskutere også på dette nettstedet. Er det noen av leserne som har synspunkter?
Ingen forandring før år 2025
Fjellområdet Kroksjøen Kuåsen, Elgåsen og Aksjøen har heldigvis bevart mye av det urørte fjellet, en egenskap som med årene vil bli vurdert høyere og høyere, fordi slike fjellområder blir mer og mer en mangelvare. Samtidig vil det bli stadig flere som ønsker seg nettopp slike rekreasjonsområder. Dessuten vil den teknologiske utvikling i årene som kommer forenkle drastisk V/A og strømtilbud .
Derfor retter jeg en appell til Ringsaker kommune om å veda en lov som sier ingen V/A eller strømutbygging i dette området før 2025. Da kan en ta vedtaket opp til ny vurdering. Dette vil være en fin skatt som våre etterkommere vil sette stor pris på. Liknende vedtak bør også vurderes for fjellområdet innenfor Grunna.
Wollert Rud
Oslo
|
