|
Her samler vi likt og ulikt, fortrinnsvis med relevans til natur og miljø:
 En oppfordring til hytteeiere:
Slukk utelyset på hytta når du reiser derfra! Da bidrar du til at de som er igjen i fjellet kan nyte nattehimmelen uten forstyrrende lysforurensning.
Du sparer også strøm.Dersom du ønsker at det skal stå på litt lys, så la heller et svakt lys være tent inne. Eller hva med å vurdere en av
metodene som finnes for å sette på lys og varme via mobiltelefon? Husk å bruke sparepære!
Og en liten oppfordring til: Ta med sitteunderlag!
 
Det ser unektelig koselig ut - en granbarduftende plass i vårsola, kanskje med en Kvikklunsj, en appelsin eller et pølsebål. Men for grantrærne
er dette slett ikke noe koselig. Det er faktisk forbudt å bryte eller hugge bar og kvister fra levende trær! Dessverre ser det ut som svært mange
nordmenn ikke vet eller bryr seg om det. Kanskje dette kan være en liten påminnelse om å spare trærne og heller ta med et lite sitteunderlag?
Og så var det dette med engangsgrillen, da.
 
Vær så snill å ta den med hjem! Sammen med resten av søppelet.
 Noen tips om strømsparing i hjemmet
 Vinterbrøyting i Ringveg-området. Les her.....
 Urbanisering av Kroksjølia/Lunkelia Les her...
 Innsamling av umerkede båter. Les her...
 Sjusjøen Langrennsarena går videre. Les her....
 Heståsen urbaniseres. Les her...
 Alternativer. Lys, varme, dusj m.m. på hytta uten strøm og offentlig VA. Les her...
 Hunder i fjellet:
Etter at Stortinget vedtok ny hundelov i 2003, har Ringsaker kommune den 31.01.07 vedtatt nye forskrifter om sikring av
hund ved båndtvang.
Den nye loven innebærer at kommunen ikke har anledning til å innføre forskrifter som strider mot Hundelovens hovedregel om at en har
rett til å la hunden gå løs dersom en har full kontroll over den (§ 4). Loven gir hundeeier en rettighet som kommunen ikke kan fjerne gjennom
en kommunal vedtekt. Kommunen kan ikke fastsette båndtvang i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes
med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad. Dette innebærer bl.a. at båndtvangen i fjellet må opphøre når det ikke lenger beiter husdyr,
mens den vil gjelde på innmark og utmark der det fortsatt beiter husdyr, fram til 31. oktober.
Et forslag fra Ringsaker Jakt og Fiskeområde om båndtvang i skiløypene på Sjusjøen kunne ikke tas til følge.
Båndtvangstiden er primært fra 1. april - 20 august eller så lenge bufe beiter.
På Sjusjøen (i Ringsakerfjellet) innebærer det vanligvis til ca 10. september. Jakthunder på lovlig jakt får være løse.
Men båndtvang eller ikke - hunden din får selvsagt aldri jage sau eller hoppe opp på skiløpere. Vær nøye med å plukke opp møkka hunden din
legger fra seg i skiløypene. Et godt tips er å ha med en liten lekespade e.l. Sleng møkka langt ut fra løypa, så tar naturens eget renholdsverk
hånd om resten. Det er all grunn til å innskjerpe Hundelovens § 4 om ALLE hundeeieres ansvar og plikt til ALLTID å ha hunden under full kontroll.
Sørg for god dressur og saue-ren hund og vis hensyn slik at det ikke blir enda sterkere restriksjoner på vårt hundehold i fremtiden. Hensynsløse og arrogante hundeeiere er den største trussel mot våre hunders mulighet til litt frihet.
Vi anbefaler at alle, uansett hundeeier eller ikke, leser hele Ringsaker kommunes forskrift som er lagt ut HER
Hele Hundeloven kan du lese HER
 Sjusjøstallen. Les historien her.....
Er du interessert i å bidra med noe for vårt miljø så kan du kjøpe
KLIMAKUTT
eller avlegge et løfte på KLIMALØFTET
FØLGENDE ER KLIPPET FRA NATURVERNFORBUNDETS NYHETSBREV 07.02.2007:
Slik bidrar du til å få ned utslipp av klimagasser
Er du også opptatt av klimaet? Vil du gjerne vite hva du selv kan gjøre
for å få ned klimagassutslippene? Da er du ikke alene. For oss som
privatpersoner, er det i hovedsak fire kilder til klimagassutslipp:
Transportbehovet, strømforbruket, oppvarmingsbehovet og materielt forbruk.
Det finnes mange enkle tiltak som du kan sette i gang umiddelbart for
å redusere dine utslipp . Husk når mange gjør litt, blir det mye til
sammen!
LES MER HER
 |
Hester på Solbergløkka i 1967. Landskapet ser likedan ut idag.
Foto: Normann
Her kommer et utdrag av Innspill til kommunens arealplan -
skrevet av Liv Rolstad og Jon Olav Sørlund
Vi er alle avhengige av de ressurser som finnes på vår jordklode, og vi må derfor se vår utvikling i global sammenheng. Ulike forskningsmiljøer er ganske klare i sine uttalelser om at vi innen ganske overskuelig fremtid – kanskje allerede i et 10-års perspektiv - må endre vårt levesett. Skal jordas ressurser også rekke til den sterkt ekspanderende befolkningen i den tredje verden, må vi i den vestlige verden redusere vårt forbruk.
Dersom vi ikke viser vilje til redusert forbruk, må vi akseptere at også den fattige delen av jordas befolkning bestreber seg på å utvikle et forbrukersamfunn likt vårt. Problemet er bare at jordkloden ikke klarer å forsyne oss med tilstrekkelige ressurser. Resultatet kan bli at hele jordas befolkning blir stående med knapphet på alle typer ressurser – også vi i Norge. Det er derfor nødvendig at vi allerede nå setter søkelyset på vår ressursbruk på alle nivåer, og stiller spørsmål som:
Kan noen, det være seg politiske myndigheter, en grunneier eller menigmann, legge planer for utvikling i et 10-20 års-perspektiv uten å ha ressursbruk i tankene?
Hvordan kan så dette være relevant i et innspill til arealplan for en liten flekk på jorda som heter Sjusjøen?
I hele landet er det en eksplosjonsartet økning i bygging av ulike former for fritidsboliger. Disse genererer et stadig økende ressursbruk, både i form av energi og natur. Grunneiere i Ringsaker er intet unntak og legger stadig frem planer om nye hyttefelt, fortetting av gamle felt, leilighetsbygg etc., alt med infrastruktur tilsvarende urbane strøk. Deres tro på både kortsiktig og langsiktig vekst i dette markedet ser ut til å være urokkelig.
Vi har gitt våre folkevalgte politikere makt og myndighet til å styre denne utviklingen. Det gir dem muligheter, men også store forpliktelser. Kommunens arealplan skal selvsagt legge til rette for vekst og verdiskapning, men den skal også være et overordnet verktøy for ansvarlige politikerne i arbeidet med å finne balansepunktet mellom hva som skaper fremtid og hva som bryter ned.
Vi ønsker å definere hva vi mener er fremtidsrettet areal-og ressursbruk der bevaring av eksisterende verdier også kan gi bærekraftig utvikling. Vi håper å bidra til at ansvarlige politikere setter arealplanen inn i en større sammenheng. Vi ser gjerne for oss at Ringsaker kommune kan bli et forbilde for andre kommuner i beslutninger som omhandler ressursbruk, utbygging i sårbare fjellregioner og bevaring av eksisterende natur og miljø.
Vi har ikke hatt så lett for å nå frem med vår påstand om at det fremdeles finnes mye å bevare på Sjusjøen. Men Sjusjøens brukere hevder at det de setter størst pris på er fred og ro, et sentrum uten hektisk ”jippo”, lett tilgang til et mildt og vennlig landskap med sentrumsnære naturperler og terreng som både sommer og vinter innbyr til turer for alle. Mest kjent er Sjusjøen som landets beste område for turskigåing. Landskapsmessig vil aldri Sjusjøen kunne bli et alpinsenter, men med anlegget i Natrudstilen har Sjusjøen fått det beste alpintilbudet landskapet kan gi. Kort vei til større utfordringer først og fremst i Hafjell, tilfører også Sjusjøbrukerne valgmuligheter.
Sjusjøens identitet og særegenhet finner vi nettopp i den historiske utviklingen, det faktum at mange hytter har gått i arv fra generasjon til generasjon og i landskapets beskaffenhet. Den store etterspørsel etter hytter til gode priser viser at Sjusjøen i dag har et konsept som appellerer til en stor brukergruppe. I den aktuelle revidering av arealplanen står politikerne overfor et veivalg. Hvilket Sjusjøen skal vi ha:
- beholde nåværende attraktive verdier og trofaste brukergrupper ?
- etterkomme utbyggeres ønsker om store endringer for å tiltrekke seg nye typer brukergrupper ?
- når fortrenges ”de gamle” brukerne til fordel for den nye brukergruppen?
- er dette i så fall en ønsket utvikling, og er den bærekraftig på lang sikt og sett i et større perspektiv?Vårt ønske og visjon er å utvikle Sjusjøen til et attraktivt turistmål. Vi ønsker en arealplan som vektlegger landskapets kvaliteter, tradisjoner og eksisterende verdier og som gir forutsigbarhet. Bevaring, opprusting og ikke minst vedlikehold er også verdiskapende og bærekraftig utvikling.
Hva som regnes av verdier kan selvsagt være et skjønnsspørsmål og har sammenheng med hvilket verdigrunnlag den enkelte har, men det er neppe noen som er uenig i at det er viktig å bevare vår kulturarv. I denne ligger vår identitet og vår trygghet – for nåværende og kommende generasjoner. Derfor er det viktig at ansvarlige politikere lytter og setter seg grundig inn i lokale forhold før de fastsetter endringer i landskap og miljø som for alltid fratar kommende generasjoner viktige kulturverdier. I arealplanleggingen av Sjusjøområdet håper vi at Ringsaker kommune implementerer sin egen målsetting, beskrevet i Planprogrammet for revideringen:”i fjellområdene skal det legges vekt på å bevare de store urørte naturområdene. Byggetiltak skal tilpasses eksisterende landskap og bygningsmiljø. Landskaps-og stedsanalyse inngår i grunnlaget for å ta vare på estetiske kvaliteter. Fortsatt ivareta den gode balanse mellom bruk og vern av Ringsakerfjellet. Ev. nye hytteområder, turistanlegg og andre større inngrep i utmark skal vurderes i forhold til hensynet til naturmiljø, kulturmiljø, landbruk, turisme og infrastruktur”
Du kan lese innspillet i sin helhet HER
Noen tips om hvordan du kan bruke mindre elektrisitet i husholdningen
Det er ikke uvanlig at det i en husholdning kan finnes så mye som seksti apparater som drives med strøm. Av disse utgjør mellom 35 og 45 apparater diverse belysning, viser en undersøkelse som svenske Energimyndigheten har gjort. Den er antagelig godt representativ også for norske forhold.
I løpet av sommermånedene går forbruket av elektrisitet ned. Det er først og fremst belysning, matlagning og TV som minsker. Selv om vi bruker mindre strøm i den lyse årstiden, er det fremdeles mye som kan gjøres for å spare på energi, både om sommeren og resten av året.
Det som drar mest strøm i en husholdning - både i leiligheter og eneboliger - er kjøleskap, frysere, belysning og matlagning. Antall lamper er ofte veldig stort i alle hjem og det er først og fremst soverom og kjøkken vi vil lyse opp. I følge den svenske undersøkelsen er det mest vanlig å bruke vanlige glødepærer, sparepærer utgjør bare ca 10%, så her finnes det mye å gjøre. Hvis vi bytter til sparepærer i de ti mest brukte lampene, så kan vi spare omkring 500 kWh pr år i en husholdning. Enda mer kan vi spare hvis vi husker å slukke alt lys der det ikke trengs!
Stor TV drar mer energi
Underholdningselektronikk har økt i våre hjem de siste årene. Tendensen er at vi kjøper flere apparater og det kan finnes både to eller flere datamaskiner i ett hjem. Til underholdningselektronikken regnes bl.a. TV, DVD og datamaskiner. Av disse står TV for 5% av forbruket. Vi tilbringer atskillige timer foran TV-skjermen hver dag, så når vi velger TV så velger vi også hvor stor strømregningen skal bli. Generelt innebærer en stor TV en dyr regning. 5 timer foran en 42 tommers TV utgjør 476 kWh pr. år, mens en av de mest ekstreme flatskjermene – en 103 tommer – drar 2838 kWh pr. år. Mellom disse to eksemplene finnes ulike størrelser og det er altså viktig å tenke på strømforbruket når man skal velge TV. Forskjellen mellom en flatskjerm-TV og en vanlig TV i samme størrelse, for eksempel 32 tommer, er derimot ikke så stor. Det er viktig å spørre i forretningen hvor mye strøm de ulike apparatene drar.
En annen måte å spare strøm på er å slå av apparatene ordentlig i stedet for å bruke stand-by-knappen. Det er i det hele tatt mange tiltak som kan være med på å spare strøm i husholdninger, iflg. undersøkelsen.
Hold riktig temperatur
For å bruke minst mulig strøm på kjøleskap og fryser bør du kontrollere at dører og lokk er tette. Det går an å bytte ut utette lister. Videre anbefales å holde riktig temperatur - i fryseren rekker det med –18 gr og i kjøleskapet +5 gr. Regelmessig avfrosting samt renhold av baksiden bidrar også til at fryseren drar mindre strøm fordi støv på kondensatoren kan gjøre at strømforbruket øker. Nye kjøleskap og frysere drar mindre strøm enn gamle.
Så finnes det noen enkle knep for å spare strøm ved matlaging. Det er bedre å bruke vannkoker enn kjele på komfyren for å koke opp vann. Mikrobølgeovn er et bra alternativ når det er små mengder mat som skal varmes eller tillages. Det er også viktig å sette lokk på grytene når noe skal kokes opp, samt passe på at bunnen på gryta er flat og passer i størrelse til platen som brukes.
Sakset fra Nyhetsbyrån NA Media v/Anna Ahnér. Oversatt av Bevare Fjellets redaktør
Klikk deg også inn på på relevant artikkel på Norges Naturvernforbund HER >>>
TIL TOPP
|
