|
|
|
|
 |
|
|
På Sjusjøen er det fortsatt mye igjen å ta vare på.
Bevaring av eksisterende verdier gir også bærekraftig utvikling
|
|
|
|
|
|
NYHETER
|
|
|
|
03.06.2008:
Sommermelding
Det er ikke slik at det ikke skjer noe på Sjusjøen på denne tiden av året. Tvert om. Når snøen smelter og utendørs aktiviteter både blir mer tilgjengelige og behagelige, så starter en hektisk tid for folk og fe, fugler og planter. Det medfører at tid og lyst for de minst nødvendige innendørssysler minsker, i alle fall når solen skinner, det er tropevarme og lyst døgnet rundt. Å sitte ved en PC er av de mindre populære sysselsetninger, i alle fall for denne sidens redaktør som bl.a. har et betydelig vedlikeholdsarbeid på egen eiendom som prioritert oppgave i tiden fremover. Derfor vil det ikke bli sendt ut oppdateringsmail (til de som har meldt seg på den tjenesten) denne sommeren, med mindre det skjer noe helt spesielt og presserende.
Startsiden vil som vanlig få et nytt bilde av og til, og der vil det også bli opplyst om hvilke sider som har fått nytt stoff.
Langt fra alt som skrives kan betegnes som Nyheter, men heller som suppleringer til tidligere informasjon. Eksempel på det er siden om Luftsolfangere. Vi skal også forsøke å holde Dokumentarkivet mest mulig oppdatert. Så det er derfor å håpe at dere som pleier å få oppdateringsmail fra Bevare Fjellet vil kikke på dette nettstedet selv om det ikke kommer melding. Det gjelder forøvrig ikke bare denne sommeren, men hele året!
Et sikkert sommertegn er fjorårets elgkalver som oppsøker Bjørnsrudløkka når det grønne spretter på trær og på bakken - slik de har lært av mor elg. Hun heter nr. 9, og har ikke vist seg i skrivende stund. Hun har jagd fra seg kalvene på denne tiden for å gjøre seg klar til ny fødsel, men hun pleier også å dukke opp på løkka for å nyte den ferske maten. Bildet under viser den ene av kalvene - den andre gikk akkurat ut av bildet på andre siden av skigarden.
Så ønskes alle en riktig god sommer med flotte naturopplevelser - kanskje på den delen av vårt vakre Sjusjøen som fremdeles har beholdt sin “uskyld”!
Og så lover vi å komme sterkere tilbake fra ca midten av september!
Fjorårets elgkalv tilbake i barndommens rike
|
|
20.04.2008:
Kommunestyremøtet 16.04.08
Vardeåsen - Lunkevegen i Planutvalget
Fortetting og VA i Ljøsheim-området
Halabakken
Miljøhytte
Norsk natur har vi nok av
Kommunestyremøtet 16.04.08
Den 16.04.2008 behandlet kommunestyret saken om “vann-og avløpsløsning for Sjusjøen - kommunedelplan for det øvrige”. Det ble etter Bevare Fjellets oppfatning en positiv debatt med mange gode meninger, som etterlot et inntrykk av at politikerne heretter ikke bare vil nøye seg med å strø sand på administrasjonens innstilling, men ta sterkere politisk styring over utviklingen på Sjusjøen. En representant mente kommunestyre nærmest var bondefanget fordi de hadde vedtatt de store reguleringsplanene på Sjusjøen uten samtidig å løse VA-problemet. Helheten var ikke ivaretatt, mente han og oppfordret til å unngå den type vedtak i fremtiden.
Styringsgruppa som ble foreslått opprettet som en følge av interpellasjonen fra Venstre og Ap (se under) består av en representant fra hver av partiene SP, SV, V og Ringsakerlista samt leder fra AP. Et enstemmig kommunestyre ga styringsgruppa mandat til å utrede en egen kommunedelplan for “øvrige fjellet”, som omfatter Laulia, Ljøsheim, Grunnåsen og Kroksjølia, samt - etter forslag fra Venstre - Kuåsen, Elgåsen, og Aksjøen. Dessuten ble det, også etter Venstres forslag, vedtatt et tillegg i teksten som innebærer at de geografiske grensene skal fastsettes av politisk styringsgruppe. Vi skal legge ut vedtaket i sin helhet så snart vi finner det på kommunens hjemmeside.
Bevare Fjellet mener det var en svært viktig beslutning å få en presisering både av alle områder som skal omfattes av egen kommunedelplan, og også en avklaring av hva som menes med sentrale Sjusjøen. Dette vil kunne gi en etterlengtet forutsigbarhet for både nye og gamle hytteeiere. Vi synes også det burde hilses velkommen av utbyggere/grunneiere. I vedtatt arealplan fra juni 2007 er de fleste avgrensninger rimelig diffuse. Representanter for administrasjonen har uttalt at slike grenser er subjektive og ikke kan fastsettes. Markagrensa som ble vedtatt i arealplanen sommeren 2007, er et slikt eksempel. Den er allerede utvidet vesentlig i forbindelse med fortettingen i Vardeåsen-Lunkevegen (se omtale lenger ned). Mangel på geografisk presisering medfører at det blir enklere å flytte grensen for hvor langt utbyggere får gå i sin bit-for-bit-utbygging. Derfor anser Bevare Fjellet at kommunestyrets vedtak er en bitte liten foreløpig seier og en bit på veien mot bedre kontroll med Sjusjøens friområder.
Styringsgruppas formann Kåre Korsveien (Ap) har lovet et seminar i oppstartsfasen av arbeidet slik at ALLE skal få komme med innspill. Vel-foreningene bør selvsagt få en invitasjon, og kanskje Bevare Fjellet også? Vi ser med spent forventning frem til fortsettelsen.
En ting er i alle fall sikkert. Dette er ikke det siste vi skriver om denne saken!
Har du lyst til å høre hva politikerne sa på kommunestyremøtet, finner du det live i møtearkivet fra 16.04.2008 ved å klikke HER.
Vardeåsen - Lunkevegen i Planutvalget
Arbeidsutvalget for Vardeåsen-Lunkevegen v/Thor Holmen fikk anledning til å legge frem sin sak for planutvalget i Ringsaker kommune i forkant av kommunestyremøtet den 16. april. De hadde laget en Power Point-presentasjon så profesjonell, saklig og full av henvisninger til lover og regler at en del politikere nok sperret opp øynene. Det vil ikke forundre oss om denne presentasjonen hadde hatt en viss virkning på noen av de politikere som i kommunestyremøtet tok til orde for en bedre og sterkere politisk styring av det som skjer i fjellet.
Vi håper i alle fall at politikerne har tatt lærdom av det som skjer (eller ikke burde skjedd) i Vardeåsen-Lunkevegen og heretter i langt større grad følger loven som gir brukerne rett til medvirkning. Hytteeierne er vel sannsynligvis de som kjenner sitt område best, og det er nærmest skremmende å se hvordan både grunneier og kommuneadministrasjon har oversett selv naturgitte fakta i denne saken.
Arbeidet som arbeidsutvalget i Vardeåsen-Lunkevegen har gjennomført kan være et forbilde for hvordan hytteeiere burde gå sammen for å synliggjøre sine tanker og sine ønsker om å bidra i saker som så sterkt berører dem alle. Kanskje sitter naboen med samme følelse av maktesløshet som du selv. Oppfordringen blir derfor: Ta kontakt med hyttenaboer og snakk om forhold som du synes berører ditt hytteområde og ditt hytteliv. Finn så ut om det er noe dere vil og kan gjøre sammen for å påvirke det som skjer.
I Vardeåsen-Lunkevegen har mange ressurssterke personer gått sammen og gjort en imponerende innsats. La oss håpe de får noe igjen for det i form av en mer akseptabel plan for området. Uansett er de til inspirasjon for andre. Du kan lese Power Point-presentasjonen HER i en PDF-fil. Verdt å lese!
Fortetting og VA i Ljøsheim-området
På Ljøsheim har det kommet reaksjoner fra hytteeiere på Pihl sine ganske omfattende fortettingsplaner. Bevare Fjellet har ofte pekt på sammenhengen mellom vinterbrøyting, vann/avløp og fortetting. Blir et område først åpnet for vinterbrøyting, ja så følger som regel resten etter i rene dominoeffekten. På Ljøsheim startet brøytingen forrige vinter, offentlig VA skal utredes og planer om å øke antall hytter er prosjektert. Nå kan det virke som hytteeierne endelig har fått opp øynene for hva som skjer med området. På bakgrunn av det som skjer i Vardeåsen-Lunkevegen håper vi kommunen allerede nå tar med dem og Ljøsheim Vel i planprosessen.
Vi fant forøvrig et interessant dokument på kommunens postliste med relevans til de omfattende planene om offentlig VA. En av hovedbegrunnelsene for en slik utbygging er jo at både Grunna og Ljøsvatn er sterkt forurenset av utslipp fra hytter. En hytteeier på Ljøsheim har nå søkt om å få legge inn vannklosett med avløp til tett tank. Kommunens saksbehandler svarer at om hytteeieren har tenkt til å legge inn vann, så må han ha utslippstillatelse. Det gjelder også om han har vanntank/ cisterne med rør inn i hytta. Men så kommer det interessante for oss i Bevare Fjellet: Dersom hytteeieren skal bære vannet inn i hytta, så anser kommunen at forurensningsfaren er ubetydelig, og det trengs ingen utslippstillatelse for WC og tett tank.
Dette kan ikke tolkes på annen måte enn at hele VA-utbyggingen i fjellet er totalt unødvendig. Vi foreslår at kommunen “typegodkjenner” de ulike løsninger for alternativ VA som de anser trygge mht til utslipp, og så sørge for å få ut slik informasjon til alle berørte. Da blir det enkelt for nye og gamle hytteeiere/utbyggere å finne ut hvilke alternativer de kan velge, og kommunen kan bruke sine ressurser på de fastboende i Nordre Ringsaker som så sårt trenger utbygging av VA-nettet.
Men vi ser selvsagt problemet. Grunneierne antar at de får mindre betalt for tomter uten offentlig VA til tomtegrensa, og kommunen får problemer med å finansiere VA-utbyggingen for kommunens innbyggere. Den skal nemlig hytteeierne bidra sterkt til, slik det ble sagt i klare ord på siste kommunestyremøte. Så da spørs det hvor høyt i kurs natur og miljø kommer til å stå!
Halabakken
Ringsaker Blad hadde et stort oppslag i uka som om hytteeier Ole Martin Svor, som på en utmerket måte har gjort kommunen oppmerksom på at Pihls vinterbrøyting og fortettingsplaner er i ferd med å ødelegge Sjusjøens gamle og kjære “skileikområde” Halabakken. Det er faktisk vanskelig for noen og enhver å holde tunga rett i munnen når vedtatte arelaplaner om LNF-områder osv. til stadighet endres og tøyes for å tilfredsstille “utviklingen”. De færreste leser vel heller ikke kommunens postlister hver dag for å se hva som skjer, så derfor er det bra når lokalavisa plukker opp og setter fokus på saker som det er viktig at både politikere og andre som er opptatt av Sjusjøens ve og vel, blir oppmerksomme på.
Her er det vel da på sin plass å nevne at Bevare Fjellet faktisk gjennomgår postlistene hver uke og legger ut det som anses interessant for Sjusjøen på Dokumentarkiv. Der kan du også finne brevet om Halabakken.
Bevare Fjellet har i flere sammenhenger (bl.a. i debatten om flytting av skistadion) tatt til orde for å bevare og utvikle Halabakken til et organisert skileikområde. Nå tenker vi at et slikt tiltak også burde få sterk støtte av utbygger på Sjusjøen Fjellstue for å skape ytterligere et trekkplaster overfor potensielle kjøpere av fritidsleilighetene. Så vi håper at noen av de ansvarlige for utbygger Sjusjøen Utvikling har sett at Halabakken er truet og forstår at det vil være et stort tap for leilighetenes nærområde. Vi synes brevskriver Svor har fått med de fleste poenger i den sammenheng. Verdt å lese!
Miljøhytte.
Jets har planer om å sette opp en miljøhytte for demonstrasjon. Bevare Fjellet synes selvsagt at den bør plasseres i Norges største hytteby. Ringsaker bør har et stort potensiale av interesse for Jets, og det kunne gi kommunen en mulighet til å bli et “miljøfyrtårn” i hyttebyggingssammenheng. Vi er sikker på at det vil være god reklame. Sjusjøens profil er i alle fall atskillig mer velegnet for å vise frem en miljøhytte enn f.eks. Beitostølen eller Hafjell. Synes i alle fall Bevare Fjellet. Vi kommer nok tilbake til dette senere.
Norsk natur har vi nok av
I diskusjoner og samtaler i ulike sammenhenger er det nesten alltid noen som kommer med bemerkninger om at vi har da en slik uendelighet av urørt natur i Norge så det er bare å forsyne seg. Fakta er at det nå bare er 4% urørt natur igjen. Vi anbefaler alle å klikke seg inn på artikkelen “Norsk natur har vi nok av”. Den er såpass tankevekkende at Bevare Fjellet faktisk tror mange vil tenke seg om to ganger før de igjen kommer med slike uttalelser. Verdt å lese!
Til topps på Steinviksfjellet 19. april 2008
|
|
|
06.03.2008:
Sjusjøen Vel.
Vis engasjement NÅ
Reguleringsplanen for Vardeåsen/Lunkevegen
Andre aktuelle reguleringsplaner
Fra lederen i Sjusjøen Vel
Medlemsmøte
Sjusjøen Vel får stadig flere medlemmer. Dette betyr at hytteeierne i stadig større grad ser viktigheten av det arbeidet styret legger ned for å bli en respektert og benyttet medspiller for kommune og grunneiere i utviklingen og utformingen av det fremtidige Sjusjøen. Engasjementet i tomtefestesaken har ganske sikkert også bidratt sterkt til at folk slutter seg til Velet. Sett med Bevare Fjellets øyne har Velet blitt en viktig bidragsyter for bevaring av Sjusjøens særegenhet. Vi sier IKKE at alt skal være uforandret, men ønsker at utviklingen skal foregå på en slik måte at både gamle og nye brukere føler seg ivaretatt og fornøyde. Da blir det også bærekraft på sikt.
Bevare Fjellet anser at Sjusjøen Vel i mange saker er en viktig medspiller for å fremme flere av våre tanker og idéer. Derfor er det med glede vi har tatt imot Vel-leder Torhild Johnsens gode og tankevekkende bidrag, som redaktøren mener har sin rettmessige plass på nyhetssiden. Ikke minst fordi Torhilds tanker følges opp av en invitasjon til et åpent møte 17. mars, med temaer som er viktige for oss alle.
Overskriften i invitasjonen sier forøvrig ganske mye om en felles utfordring for Velet og Bevare Fjellet - nemlig vår “image” , som av mange omtales som “i mot alt”. Vi må bestrebe oss på å legge frem våre “alternative” tanker om hvordan utviklingen kan styres på en slik måte at vi ikke blir stemplet som en “folkefiende”. Som Torhild klokt påpeker, så er det kun ved å stå samlet at vi vil oppnå å bli en majoritet med påvirkningskraft. Vi bør også stå samlet for å overbevise om at alternativene ikke er fiendtlige og bakstreverske, men bærekraftige og fremtidsrettede. Spør du om hva alternativene er? Kom på møtet og lytt til hva politikere og andre har å si om det, eller aller helst - vær kreativ og bidra med dine egne meninger.
Vis engasjement NÅ
Bevare Fjellet oppfordrer alle - uansett hytteområde eller Velforening - til å ta seg tid til å møte opp i den koselige Fjellkirka vår mellom kl 16 - 18 mandag den 17. mars. Vi vet at svært mange som kommer på hytta vil ha fred og ro og ikke orker møter, diskusjoner etc., noe de har nok av i en stresset hverdag. Men akkurat nå bør vi for en gangs skyld tenke litt lenger og kanskje ofre oss litt. Sjusjøen er inne i en viktig fase, der politikerne har gitt signaler om at de ser farene i å bare ture videre i samme utbygginsspor. Det er NÅ vi har muligheten til å påvirke og legge til rette for at våre etterkommere skal få overta et Sjusjøen de kan fortsette å være glad i og stolte av.
Og til deg som ikke har mulighet til å komme på møtet, her er forslag til noe du kan gjøre for å støtte oss: Send en støtteerkæring til oss på e-post,eventuelt som et innlegg på Lesernes Meninger, og/eller send støtteerklæring og meninger til Ringsaker kommune, til enkelte politikere, til aviser. Bevare Fjellet bistår gjerne med videreformidling. Det viktigste er at DU GJØR NOE NÅ. Formannsskapet skal om kort tid gi en komité et mandat for å utarbeide retningslinjer for den videre utbygging i fjellet. Både Sjusjøen Vel og andre Vel-foreninger er lovet medvirkning. Da er de avhengige av våre innspill og vår støtte!
Reguleringsplanen for Vardeåsen/Lunkevegen er fremdeles et aktuelt tema, etter at kommunestyret vedtok planen i møtet 30. januar. På temasiden finner du den klage på kommunestyrets beslutning som arbeidsgruppen har sendt til Fylkesmannen i Hedmark.. Det er et imponerende arbeid som er nedlagt for å avdekke hvordan denne reguleringsplanen på flere punkter bryter med kommunens egne retningslinjer for planarbeid. Vi oppfordrer til lesing. Og vi håper selvsagt at klagen vil gi positivt resultat for arbeidsgruppen og hytteeierne i Vardeåsen/Lunkevegen. Det kan samtidig bli en viktig pekepinn når andre områder blir utsatt for det samme.
Andre aktuelle reguleringsplaner som er under behandling i kommunen, finner du opplysninger om under Reguleringsplaner. De er vel verdt et studium, også med tanke på ordlyden i interpellasjonen. Alle disse planene ble lagt frem - og delvis protestert mot - før den nye arealplanen ble vedtatt. Samtlige vil ha betydelig og irreversibel innvirkning på Sjusjøens fremtid, både estetisk og driftsmessig. Slik vi ser det, bryter samtlige planer med de intensjoner politikerne nå har om helhetlig planlegging og konsekvensutredning. Likevel ser det ut til at samtlige planer glir lett igjennom systemet uten vesentlige bemerkninger og helt etter anbefalinger fra administrasjonen. Mon tro om Kommunestyret tør å stoppe opp en stund, ta seg tid til å tenke konsekvenser og helhet før de går videre?
Og så overlater vi ordet til Torhild Johnsen, leder i Sjusjøen Vel:
.…. stor, større, størst !
Sjusjøen Vel har blitt stor. Til fryd og glede for mange, til irritasjon og ergrelse for andre. En av de viktigste oppgavene for velforeningen er at vi skal speile folkets meninger. Dette har vi lovet Ordfører Ihle Steen. Og en velforening med respekt for seg selv lover ikke noe uten å holde det. Vi skal stå for verdiskapning, levende samfunn og forvalteransvar.
Vi skal makte å lede – og lytte -, som steiner og ekko samtidig – nå og i framtidens utvikling.
Vi har vært med på mye, - men vi vil mye mer!
Fjellet er større når du kikker over de snøkledde viddene, ikke sant? Spesielt nå ved påsketider. Lengre dager med mer sollys. Og månen om kvelden og natten! Flott! Det skaper livskvaliteter. Men livskvalitet er så mye mer enn levestandard. Derfor er vi midt oppe i samfunnsplanlegging i Sjusjøområdet. Nå er det kommet planer. Nevnt i fleng kan vi liste opp langrennsarenaen, fortetting Vardeåsen, Birkebeinerbakken, Sjusjøparken, Panorama og Fjellstua, fjernvarme, utbedring av vann og kloakk.
Etter hvert kommer nye brukere og nye ”innbyggere” til Sjusjøen. Framtidens brukere skal også trives – like godt som de gamle veteranene som fortsatt holder stand og tenker tilbake på seterløkker og beitende bufe. Ro og fred!
Hva er indikatorene for økonomene midt opp i det hele? Er det større profitt? Hjulene går stadig raskere, men livskvaliteten må ikke glemmes. Det er mulig det er noen rullgardiner som går ned når det snakkes om livskvalitet. Til tross for det må vi alle delta i den debatten, og det er mulig vi må bryte noen grenser. Jeg utfordrer de andre velforeningene i Ringsakerfjellet. Vi verken kan eller skal være like alle sammen, men med å skape en felles forståelse av utviklingen og likeledes ha språkregler som folk forstår hva betyr når planer presenteres, er viktig. Tilgang til ren luft, ren jord og rent vann er vesentlig. Det skal vi kjempe for. Vi vil gå på barrikadene og kjempe for senere generasjoner.
Og vi skal gi våre barn læren om livet! Ved å stå samlet i en påvirkningssituasjon vil vi bli sterkere. Og vi vil bli størst!
God tur til naboene dine i de andre velforeningene og snakk med dem!
God Påske.
Torhild
Leder’n i Sjusjøen Vel
|
|
|
SJUSJØEN VEL,
Sur, sinna vaktbikkje …… ?
Eller samarbeidsvillig ideforum!
Sjusjøen Vel inviterer til åpent medlemsmøte
Mandag 17. mars kl. 16.00 – 18.00
Sted: Sjusjøen Fjellkirke
Vi tar for oss hva vi kan gi av innspill til kommunale planer,
Miljø og utbygging i fjellet, alternativt energiforbruk og Helhetlig plan.
Varaordfører Ole Johan Hjelmstad deltar.
Lederen i Ringsaker Venstre Sjur Alhaug likeså.
Det kommer to mann fra Jets for å holde en orientering om vann- og avløpsløsninger.
Bruk av naturen og bedre fiskevann vil også bli tema.
Vi samarbeider med Elgåsen, Aksjøen og Kuåsen Vel.
Selv om du ikke er medlem av Sjusjøen Vel, er du Selvfølgelig hjertelig velkommen.
Vi tar forbehold om endring i programmet.
Vel møtt!
Styret.
|
|
|
Sjusjøen Fjellkirke har en vakker arkitektur.
Her ser vi klokketårnet strekke seg mot himmelen i full harmoni med omkringliggende grantrær.
|
|
14.02.2008:
Kommentar til kommunestyrets behandling av interpellasjonen om miljø og utbygging i fjellet
Ringsaker Kommunestyre skrev et lite stykke historie i møtet den 30. januar. For første gang behandlet de en tverrpolitisk interpellasjon. En representant fra Venstre og en fra Ap hadde gått sammen i et beundringsverdig initiativ for å sette fokus på miljø og utbygging i Ringsakerfjellet. Interpellasjonen er behørig omtalt tidligere, både her på Nyheter den 14. januar og under Lesernes Meninger. De som ønsker oppdatering om saken, kan lese der. Den viktigste beskjeden i interpellasjonen var at politikerne nå må stoppe opp og tenke seg godt om før videre utbyggingsplaner vedtas.
Interpellasjonen førte til en rolig debatt i Kommunestyret. De to interpellantene fikk god støtte og ros fra representanter fra alle partier for følgende forslag:
“ ...Vi vil derfor foreslå at kommunestyret ber en av komiteene utrede en plan og konsekvensanalyse for fjellet der det fokuseres på miljø og klima. Alternative vann og kloakksystemer. Plan for videre utbygging i fjellet og type hytteutbygging. Inntil denne planen er vedtatt av kommunestyret skal det ikke utføres større prosjekter innen vann og kloakk i fjellet”.
Kommunestyret vedtok nesten enstemmig (en representant fra Ap stemte imot så vidt vi kunne registrere) å gi Formannskapet i oppdrag å utnevne komiteen. For dem som ønsker å høre de ulike synspunkter som kom frem i diskusjonen, kan Kommunestyremøtet sees og høres i arkivopptak ved å klikke HER. Derfor skal vi ikke dvele ved referat fra alle innlegg, men konsentrere oss om hva som nå vil skje videre.
Den 6. februar fikk Formannskapet orientering av kommunens plan-og næringssjef og leder for teknisk drift om hvor langt de har kommet i planprosessen rundt vann-og avløpsløsninger, og det synes som om diskusjonene konsentrerer seg om tre løsninger. Alle innebærer investeringer på over 300 millioner kroner. Ingen alternative løsninger kommer i betraktning. De eneste alternativer som har blitt vurdert, (nærmest som et alibi?), er en naturbasert rensing i Åstdalen med åpne kloakkbasseng, eller flere små lokale renseanlegg for hvert hytteområde. Begge modeller er selvsagt uaktuelle, hvilket vi alle har visst lenge! Det nevnes stadig at risikoen for forurensningen fra hyttefeltene er stor. Ordføreren har bl.a. henvist til en NIVA-rapport som hun mente kunne underbygge dette, og vi har bedt kommunen om å få den til gjennomlesing, foreløpig uten respons. Kommunen har mottatt mange innspill angående alternative løsninger, bl.a. fra Naturvernforbundet i Hedmark den 17.12.2007 med svar fra kommunen 24.01.2008. Disse brevene og andre med samme tema, finnes på Dokumentarkiv.
Det synes helt klart at hensynet til hvilken nytte øvrige innbyggere i Ringsaker kommunes tettsteder vil ha av VA-investeringene, kommer til å veie tungt når administrasjonen skal legge frem sin innstilling for fjellregionen. I utgangspunktet er det grunneier som skal betale VA-utbygging i fjellet. Kommunen står overfor store og nødvendige investeringer i opprusting av VA i bl.a. Brøttum, Åsmarka, Næroset. Dersom det lages en felles VA-løsning for hyttebyene og bygdene til et felles renseanlegg i Moelv, vil kommunen kunne gi grunneierne et økonomisk bidrag. En felles løsning vil gi lavere kostnader totalt sett for både kommune og grunneier. Således vil de ha gjensidig økonomisk nytte av hverandre ved å koble hytteområdene til et offentlig avløpssystem. Kanskje dette kan forklare at kommunens tekniske avdeling ikke ønsker å utrede andre gjennomførbare løsninger enn offentlig VA.
At grunneierne ikke er interessert i alternative løsninger, tror vi er begrunnet mer i økonomi enn i faren for forurensning. De mener at uten utbygging av offentlig VA innover fjellet, så vil de ikke få legge ut så mange nye tomter i området som de ønsker, og at uten VA så vil tomter og hytter bli mindre attraktive salgsobjekter med lavere priser og mindre penger i kassa.
Vi gjør oss helt andre tanker om dette:
Uten VA-investering vil grunneier fremdeles kunne legge ut tomter, men uten de store grunninvesteringene som VA genererer. Totalgevinsten burde derfor ikke bli mindre selv om det legges ut færre tomter. I tillegg vil mindre fortettingsgrad og mindre inngrep utløse færre konflikter med eksisterende hyttebebyggelse. En vinn-vinn-situasjon der grunneiere skulle kunne oppnå en hardt tiltrengt goodwill på Sjusjøen!
For kommunen gjelder det samme. De slipper store investeringer, men får likevel inn sin eiendomsskatt. Midler som vi ser for oss kan brukes til utarbeidelse av et kommunalt regelverk over hvilke miljøvennlige VA-alternativer som er tillatt, gi god informasjon om dette til hytteeiere, ikke minst de nye tomtekjøpere, samt lage gode kontrollrutiner som kan gjennomføres i hytteområdene. Dersom bare viljen finnes, er vi sikker på at dette er mulig. De ansvarlige må bare våge å tenke miljø først. En ting er i alle fall Bevare Fjellet sikre på: Etterspørselen etter slike miljøvennlige tomter og hytter vil bli stor i fremtiden. Dersom kommune og grunneier vet sin besøkelsestid, så grip sjansen til bred markedsføring av det miljøtenkende og fremtidsrettede Ringsaker-fjellet NÅ, før det er for sent. Kanskje det kan være verdt å merke seg at fremgangsrike menn med teft for forretningsdrift hevder at fremtidens forbrukere kommer til å velge bort det som ikke er miljøvennlig. Kanskje gevinsten er større enn vi aner?
Vi vet alle at det kan være tungt å sette spor. Det er enklest og raskest å følge en oppkjørt løype. Men noen må kjøre løypemaskinen først. Tør Ringsaker kommune å være løypemaskinen som gjør det enklere og tryggere for brukerne å ta gode miljøvalg slik at Ringsakerfjellet kan gå foran som et godt eksempel på holdningsendringer og økt miljøbevissthet?
Vi mener at det blir viktig for oss å bidra til at politikerne følger opp intensjonen i interpellasjonen, som innebærer ønsket om bedre tid til å utrede en mer helhetlig og miljøvennlig utbygging enn det plansjefen legger opp til. Politikerne må tilegne seg så solide kunnskaper om de miljøsikre nyvinningene som nå finnes på markedet at de kan ta beslutninger som de kan være stolte av i fremtiden. Vi tror dem faktisk når de uttrykker ønsket om det. Kommunens tekniske avdeling har hittil ikke vist interesse av å bidra, og vi funderer nok på om det er manglende kunnskap eller manglende vilje det skorter på i den avdelingen. Økonomi og press fra grunneiere som ønsker en fortsatt sterk utbyggingstakt i fjellet, er sikkert medvirkende faktorer. Men når flere politikere nå innrømmer at enkeltsaker ofte kommer i så rask takt at de ikke rekker å få oversikt over helhet og konsekvenser, velger vi å ha tillit til at de endelig vil gjøre noe med problemet og klarer å få utviklingen inn i et forsvarlig tempo. Det er prisverdig at de selv tar opp dette og at det er tverrpolitisk enighet om å ta en pause i utbyggingen inntil konsekvensutredninger er gjennomført.
Det er positivt at både Sjusjøen Vel og Elgåsen, Aksjøen og Kuåsen Vel har gitt uttrykk for at de gjerne bidrar i en utredningsprosess. Fra politisk hold har det kommet signaler om at de må bli bedre på å ta hensyn til det bestående og lytte til hva Sjusjø-folket selv sier og ønsker. La oss håpe at dette vil synes i det praktiske arbeidet fremover.
Og vi sier som Blekkulf: “Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe”.
Den innstillingen gjelder så desidert i forhold til det miljøansvar vi alle har!
På Lesernes Meninger har Håkon Mølsæter sendt oss sine tanker. Det bør leses!
Siste ord er definitivt ikke sagt. Engasjementet fra Sjusjø-folket har vært stort etter at interpellasjonen ble kjent, noe flere politikere har bemerket og oppfattet som positivt. Vår oppfordring til hver enkelt er derfor ikke å gi opp, men fortsette med å uttrykke støtte til politikere som ønsker kursendring som bidrar til å beholde Sjusjøens særegenhet. Vi bør også støtte opp om de to Vel-foreningene som har engasjert seg i saken.
Fortettingsplan Vardeåsen-Lunkevegen
Denne planen ble sluttbehandlet i Kommunestyremøtet 30. januar. Bjørn Simensen fra Ap hadde et tankevekkende innlegg hvor han bemerket at det hadde kommet spesielt mange innsigelser til denne planen. “ Hvorfore er det slik? Jo, fordi det berører så mange. Vi politikere må bli flinkere til å ta hensyn til det bestående i fremtidige saker som berører så mange.”, sa Simensen.
Det kunne virke som flere politikere nå hadde fått øynene opp for hva denne reguleringsplanen innebærer. Kanskje som en følge av den ovenfor nevnte interpellasjonen, som uten tvil har bidratt til fokus på den totale utviklingen på Sjusjøen. Dessverre for sent for Vardeåsen. Reguleringsplanen ble vedtatt med kun en liten endring av en tomt som følge av en naboklage. Men så får vi håpe at det som har skjedd i Vardeåsen-Lunkevegen blir en av de tankevekkerne politikerne trengte for å gi utbygging av andre hytteområder en grundigere politisk behandling, der også eksisterende brukere blir tatt med på råd slik politikerne selv har uttrykt ønsker om.
Vi har forøvrig “inspisert” området etter at vegene er brøytet, og vi har testet den nye skiløypa. Den er anlagt i kompensasjon for løypene som har blitt borte pga av brøytingen. Den nye løypa er bra nok den, og sikkert til fordel for noen hytteeiere. Men for flertallet i området vil den nok ikke kompensere for den muligheten de tidligere hadde til å spenne på seg skiene utenfor hytta og begi seg rett ut i et bilfritt terreng. Mange må nå uansett krysse bilveger før de er ute i løypnettet. Vi har forøvrig hørt at noen hytteeiere i området nekter å bruke bilvegene. De parkerer fremdeles ved hovedvegen og bestiller snøskutertransport hvis de har behov for frakt. En prisverdig og konsekvent holdning til egne protester.
På Kommunestyremøtet hadde Bjørn Simensen forøvrig i sammenhengen en oppsiktsvekkende og overraskende, men desto mer gledelig kommentar angående den såkalte vintervegen mellom Ljøsheim og Natrudstilen. Denne har blitt anlagt for å “spare miljøet” ved å korte ned bilvegen mellom hytteområdene på Ljøsheim, Nesbyen m.fl. til Natrudstilen. Nå har istedet trafikken økt betraktelig, så hvor er miljøgevinsten? spør Simensen, som undret videre - “ mon tro om denne vegen kommer til å forbli kun en vinterveg?” Endelig en politiker som ser hva denne vegen egentlig handler om. Vegen er etter vår mening en miljømessig katastrofe, som i tillegg åpner opp for ulik aktivitet i et tidligere svært fredelig område. Ingen ting kunne glede oss mer enn om våre “spådommer” slår feil. Det måtte i så fall være at hele vintervegen ble nedlagt.
Om reguleringsplanen for Sjusjøen Panorama
Det er nå sendt ut nabovarsel for utbyggingen på Panorama. Det betyr med andre ord at utbygger har akseptert de endringer og reduksjoner i bygningsmasse som Fylkesmannen gjorde, som følge av innsigelser fra naboer. De fleste på Sjusjøen hadde nok håpet at utbygger skulle anse lønnsomheten for så dårlig at hele prosjektet ble lagt ned, men den gang ei. Nå har både Sjusjøen Vel og Sjusjøen Fjellkirke reagert på nabovarselet, så siste ord er nok heller ikke sagt i denne saken.
Et ørlite håp kan man vel ha. Ikke minst burde utbygger ta inn over seg signalene i fritidsboligmarkedet, der trenden nå er at folk vil bort fra leiligheter og borettslag som har klausuler om en viss prosent utleie. Det må være dårlig timing å gjennomføre denne type byggeprosjekt nå, og vi er mange som begynner å bli redde for at Sjusjøen skal utvikles til en spøkelsesby med masse “kalde senger” . Vi har allerede hørt slike utsagn fra ulike hold, og det er ingen reklame for Sjusjøen. For Sjusjøens lille næringsliv er det ikke udelt positivt at hotellgjestene forsvinner. Dette har kommunen antagelig tenkt på når de legger en utleieklausul på et prosjekt som Panorama. Men hva hjelper det hvis ingen vil kjøpe leilighetene som i sin tur skal leies ut videre? Vi håper at de som har fått nabovarsel, reiser seg i samlet flokk en gang til og får kommunens politikere til å innse feilgrepet de gjorde ved å godta planen. 650 underskrifter fra Sjusjøbrukerne understreker hvor stor betydning de synes utnyttelsen av denne praktfulle tomta i sentrum har for Sjusjøens særegenhet.
Sjusjøparken
Så er reguleringsplanen for den kunstige vannskidammen ved Høyfjellshotellet lagt ut til ettersyn - dette håpløse og for Sjusjøen totalt utypiske og unødvendige tiltaket. Vi registrerer med glede at både Fylkesmannens miljøvernavdeling og NVE har uttrykt stor skepsis til dammen. Fylkesmannen har ikke stort til overs for denne type naturinngrep, og NVE har betenkeligheter spesielt fordi det må lages demning som kan briste og forårsake store skader.
Vi kommer faktisk til å bli nokså betenkte over våre myndigheter dersom utbyggerne Brøttum almenning og Klaus Lien, får gjennomføre dette prosjektet. Vi følger saken.
Utsikt fra Lunkefjell
|
|
|
14.01.2008
VA-utbyggingen i fjellet
Vi annonserte i forrige oppdatering (se under) at vi i tiden fremover i stor grad ville konsentrere oss om VA-utbygging i fjellet og alternative løsninger. Temaet aktualiserer seg.
Redaktøren i vår lokalavis Ringsaker Blad, Gaute Freng, rettet før jul fokus mot den rivende utviklingen i Ringsakerfjellet. I en reportasje over to sider beskrev han familien Mølsæters hytteliv i Kroksjølia. For dem som ikke husker Mølsæters historie, så er det familien som flyttet fra Heståsen da urbaniseringen ødela deres hytteidyll der. De kjøpte istedet hytte i Kroksjølia i trygg forvissing om at dit inn skulle hverken strøm eller vann/avløp nå. (Les tidligere innlegg fra Mølsæter HER). I Kroksjølia har familien Mølsæter satset stort på gode alternative løsninger med solceller etc. og fått all den hyttekomfort de kan ønske seg. Men idyllen henger nå i en tynn trå, og Mølsæter kom i reportasjen bl.a. med følgende hjertesukk: Det som skjer på Sjusjøen er å gå baklengs inn i fremtiden.
Vi vet at Eidsiva energi allerede har strukket sine “strømarmer” langt inn i området, og grunneier og kommune er i full gang med planlegging og prosjektering av VA- utbygging (Se mer om Kroksjølia HER). Skulle slike planer få gjennomslag, vil Kroksjølia forvandles til enda et urbanisert hytteområde på Sjusjøen, med vinterbrøytede veger og store inngrep i naturen. Og ikke minst, et nytt hytteområde vil føye seg inn i rekken av energi-og ressurskrevende fritidsbebyggelse. Er dette forsvarlig politikk i dag?
Vi gledet oss derfor stort da Ringsaker Blad kom med reportasjen. Ikke mindre fornøyd ble vi da redaktør Freng senere skrev en, etter vårt hjerte, glimrende kommentar der han nettopp setter søkelys på energibehovet i Ringsakerfjellet. “Samtidig med all diskusjonen vi har rundt energiforbruk og miljøspørsmål, så bygges fjellet vårt ut til å bli av de største energislukene vi har”, skriver Freng, og sier videre ...”Ønsket om å ha det bekvemt på hytta har ført til en luksus i fjellet som overgår mye av det vi har i hverdagen i våre hus og hjem. Forbruket av energi er større gjennom et døgn på hytta enn et døgn hjemme. Det er et paradoks. Endringene på dette feltet har vært eksplosiv de siste 10-15 årene, og ingen har verken hatt nødvendig vilje eller evne til å bremse dette”.
Så peker Freng på at det finnes muligheter til å hindre en slik utvikling dersom viljen er til stede. “Om de “siste bastioner” uten vann og strøm forblir slik, kan det kanskje sette eksempel for måter å overleve på i fjellet uten boblebad og varmekabler. For det finnes alternative løsninger som så avgjort er til å leve med”, skriver Freng.
Dette er på alle punkter i samsvar med det Bevare Fjellet har gitt uttrykk for i flere år, i mange ulike sammenhenger. Derfor er det ekstra gledelig og en stor oppmuntring at dette nå endelig tas opp til debatt i avisene. Reportasjen om familien Mølsæter foranlediget også reaksjoner fra politisk hold, da venstre-representant i Ringsaker kommunestyre, Morten Andersen, i leserinnlegg både i Ringsaker Blad og Lillehammeravisa GD, maner politikerkolleger til å stoppe opp og tenke før irreversible beslutninger tas om den videre utvikling i fjellet.
Dette er første gang vi opplever at en politiker i Ringsaker virkelig griper fatt i problemstillingen og tør å stille de vesentligste spørsmålene: MÅ vi tillate fortsatt storstilt utbygging i Sjusjøområdet? Har vi som lokalpolitikere god nok kunnskap om alternativene? Dette er spørsmål som vi ikke har lov til å la stå ubesvarte og som vi må få svar på, skriver Andersen, og sier videre ...”Vi må ikke forhaste oss og velge løsninger som om kort tid kan være foreldet og naturfiendtlig. Naturen er til låns og vi har ikke råd til alvorlige feilgrep”.
Vi oppfordrer alle til å klikke seg inn på Andersens debattinnlegg som han har tillatt oss å gjengi i sin helhet.
Det stopper forøvrig ikke med Morten Andersens avisinnlegg. Han har også, sammen med kommunestyrerepresentant Bjørn Simensen fra Ap, gjort en interpellasjon til Ordføreren. Der foreslår de at kommunestyret ber en av komiteene utrede en plan og konsekvensanalyse for fjellet der det fokuseres på miljø og klima, alternative vann og kloakksystemer og plan for videre utbygging i fjellet og type hytteutbygging. Inntil denne planen er vedtatt av kommunestyret anmoder de om at det ikke utføres større prosjekter innen vann og kloakk i fjellet. Les interpellasjonen i sin helhet  HER. Det blir med stor interesse vi nå skal følge Ringsakers øvrige politikere, deres reaksjoner og handling etter disse utspillene. Det må være lov å føle stor grad av optimisme for gjennomslag når representanter fra to ulike partier samler seg om en slik interpellasjon.
I et intervju om dette i Ringsaker Blad i går (12. januar) , hevder de to politikerne at planene for utbygging av fjellet er på et nivå som ligger 15 år tilbake i tid og at nye alternative løsninger har utviklet seg enormt, og det må det tas hensyn til når Ringsakerfjellet skal bygges ut. Simensen sier i intervjuet at det ikke er bakstreversk av de to som ønsker å bevare fjellet uten for mye strøm, innlagt vann og avløp. Tvert i mot, pendelen kommer til å svinge, hevder de. “Det er de løsningene som bevarer miljøet som vil bli etterspurt av forbukerne, og her har Ringsaker en god mulighet til å være i forkant” ,sitat slutt.
Dere som har fulgt med på Bevare Fjellet har kanskje lest slike ord på disse sider tidligere - i våre meningsytringer og kommentarer, i innspill til ulike reguleringsplaner og til arealplanen, i våre utallige forsøk på å få ansvarlige politikere og utbyggere til å stoppe opp og tenke! Javisst har vi blitt stemplet som bakstreverske i mange sammenhenger. Er det derfor rart at vi nå tillater oss å “sveve” litt rundt i optimistisk rus? ENDELIG er det noen som tør - “Det er mulig det må tas noen upopulære grep. Det skal vi kunne leve med i denne saken”, sier Andersen i intervjuet med Ringsaker Blad. La oss alle gi disse to politikerne vår fulle og hele støtte. Det trenger de og det fortjener de.
Hvordan de kan støttes? Ved å skrive til dem, til kommunen, til avisa, til Bevare Fjellet - det spiller ingen rolle hvor, bare den brede støtten som vi er helt sikker på de har, kommer frem i dagslys. Da er det større sjanse for at også resten av politikerne i Ringsaker kommune - og administrasjonen - forstår at tiden er mer enn fullmoden for handling på naturen og miljøets premisser. For å bevare Sjusjøens særegenehet. Og for å bidra til begrensning i energi- og ressursbruk. Tenk globalt - handle lokalt (Les Vi ønsker)
Håkon Mølsæter er utvilsomt den fra Sjusjøen som med sitt initiativ har bidratt sterkest til å få saken frem i lyset. Og ikke bare i avisa, for vi vet at han også har tatt direkte kontakt med politikere i kommunen ved flere anledninger. I en kommentar til avisoppslagene uttrykker han glede over den tverrpolitiske interpellasjonen som bærer bud om at Ringsaker nå vil søke langsiktige og fremtidsrettede løsninger. Utviklingen av alternative løsninger innen vann, avløp og strøm går rivende fort og det blir billigere og billigere. Mølsæter sier i sin kommentar både til Ringsaker Blad og Bevare Fjellet at han ikke kan se noen grunn til at Ringsaker ikke kan bli en foregangskommune innen bruk av alternativ energi og bærekraftig utvikling
Vi arbeider nå energisk for å supplere sidene om Alternativer med opplysninger og nyttige lenker. Dette håper vi kan bli et nyttig verktøy for alle som vil finne gode løsninger og dermed bidra til at Sjusjøen og Ringsakerfjellet kan fremstå som miljøvennlig og fremtidsrettet.
Lesernes meninger
Under denne rubrikken finner du nå, foruten Morten Andersens debattinnlegg som vi har henvist til ovenfor, også et innlegg fra Wollert Rud.
Vi håper og ber om at flere nå vil gripe sjansen og sende inn kommentarer og tanker. Det trengs bare noen linjer, og man behøver slett ikke ha masse tekniske kunnskaper for å delta i denne debatten. Alle skjønner sikkert at vårt miljø og dagens fokus på fremtidig energiforbruk, i det minste nødvendiggjør grundige konsekvensanalyser av storstilte energikrevende investeringer i fjellet. Og det er dine opplevelser og tanker om hva du ønsker for Sjusjøen i fremtiden, som er av betydning. Vi vet at denne nettsiden i større og større grad blir lest av dem som skal være med å bestemme. Så kom igjen - send oss en e-post.
Dispensasjoner
Som den oppmerksomme leser av dette nettstedet sikkert vet, så har vi opprettet et Dokumentarkiv. Her plukker vi bl.a.hver uke dokumenter fra kommunens postlister, og det er utrolig hva man kan finne ut - og lære - av det!
I årets første uke fant vi et brev fra kommunen til en hytteeier som tydeligvis hadde problemer med å holde seg innenfor reguleringsplanens bestemmelser om max tillatt høyde på hytta. For det første, burde ikke tegningene blitt omgjort før byggetillatelse ble gitt slik at høyden kunne bli i pakt med bestemmelsene? Nåvel, ingen “la merke” til feilen, så i etterkant forsøkte hytteeieren først å fylle opp tomta, for da ville jo hytta virke lavere....Men det fungerte merkelig nok ikke. Naboer klaget fremdeles på at hytta var og ble for høy. Hyggelig da at man har en imøtekommende avdeling i kommunen som kan komme med gode råd. Og rådet ble: “Søk dispensasjon”! Når den blir den innvilget, så vips er alt ok. Men hva med naboene og deres utsikt, da? Vi bare spør.
Det er merkelig dette. Senest i forskriftene til den nå vedtatte arealplanen, leste vi da virkelig et sted at kommunens ambisjon var å formulere lover og regler, bygningsforskrifter etc. på en slik måte at dispensasjoner skulle unngås. Dessuten skal vel heller ikke terreng endres i vesentlig grad med store fyllinger etc.? Vi ville trodd at i alle fall høyden på hytta var en av de enkleste reglene å overholde. Enten har vi misforstått, eller så kan vi fortsatt hevde at dispensasjoner er regelen og ikke unntaket når avgjørelser tas i planutvalget.
Ok, litt sleivete dette kanskje, men vi kunne bare ikke la være å kommentere..
Vi ønsker dere alle mange fine vinterdager, på ski i vårt fantastiske løypenett eller fredelig, varmt og godt innenfor hyttas trygge vegger. Tenn opp i ovner og peiser, slukk alle unødvendige lys dere som har strøm, spesielt utelyset, og nyt freden, stillheten, mørket, stjernehimmelen og måneskinnet
Vi har det godt, dere!
En kald og nedsnødd liten båt ved Sjusjøvannet forsøker å varme sin røde akterende på spede januarsolstråler
|
|
17.12.2007
Innledning
Så er vi endelig tilbake igjen etter en lengre tid med “teknisk avbrudd”. Heldigvis løste problemet seg ganske lett når eksperten kom til unnsetning, så ingen ting av det arbeidet som har blitt lagt ned på disse sidene de siste par årene, har gått tapt. Nå går vi videre med friskt mot hva gjelder det tekniske. Oppdateringer av innhold, nyheter og interessant lesestoff forøvrig kan det derimot ofte være vanskeligere å få satt sammen, til tross for, eller kanskje på grunn av, mange hendelser av betydning for fjellet vårt. Men vi gjør så godt vi kan. Som vanlig mottas bidrag med takk.
Dokumenter
Av de seneste interessante dokumenter som du finner under Dokumentarkiv , kan det være verdt å lese om vannspeilet i Sjusjøparken som er et nokså håpløst tiltak etter vår mening. Så har Fylkesmannen sluttbehandlet klagesaken på Panorama. Videre finnes et referat fra samarbeidsmøtet mellom grunneiere og kommune og et brev fra kommunen angående midlertidige VA-løsninger i fjellet. De to sistnevnte dokumenter gir grunnlag for følgende kommentarer fra Bevare Fjellet.
VA-utbygging i fjellet
I referat fra sistnevnte møte legger vi spesielt merke til at kommunen og grunneierne ikke drøftet alternative løsninger. Dette til tross for at vi med sikkerhet vet at de fikk flere innspill om dette på forhånd. Det virker som kommunen har hengt seg opp i overbevisningen om at alternative løsninger bare kan være det samme som lokale felles renseanlegg for grupper av hytter, eller lukket tank for hver hytte. Slike løsninger er vi også enige i ikke er gode, derfor er det andre typer løsninger vi gjerne vil at kommunen kunne utrede. For eksempel har vi svært gode referanser på biotoalettsystemer som fungerer slik at alt blir til god og miljøvennlig jord. Vakuumtoalett fungerer også godt, men her kreves det at kommunens regelverk skiller på lukket system for vakuum og tradisjonelle lukkede systemer. Vakuumtoaletter bruker bare 1/8 av vannmengden, krever ikke innlagt vann og drives enkelt av solstrømanlegg. Vi kan også vise til gode brukererfaringer på forbrenningstoaletter i hytter med innlagt strøm. Disse har en enkel installasjon og gir bare litt aske som avfall. Noen vil kanskje fremheve strømforbruket som et argument mot det miljøvennlige og ressursbesparende, men strømmen kobles bare på en kort tid for hvert dobesøk. Det antas ca 1 kwh pr. besøk, og for et normalt antall bruksdøgn blir det et rimelig alternativ i forhold til hytter med innlagt vann etc., som i stort sett må ha på strøm i hele den kalde årstiden for å være frostfrie. Også når hytta står tom. Når vi bruker ordet rimelig i denne sammenheng, har vi vel så mye energi-og ressursbesparing i tankene som økonomisk besparing. Vi forsøker å formidle mer informasjon under Alternativer.
Vår overbevisning er at det finnes mange gode løsninger. Problemet er å få gitt informasjon til brukere, og ikke minst å få utbyggere og kommunens planleggere til i det minste å vurdere noe annet enn offentlige vann-og kloakkledninger. Vi kan selvsagt ikke med sikkerhet si hvorfor kommunens folk så totalt avviser innspill om å utrede alternativene i de gamle og hittil urørte hytteområdene, men kan håpe på at det til en viss del beror på manglende kunnskap - og ikke bare på manglende vilje. Samtidig er vi ikke naivere enn at vi forstår at økonomi oftest styrer mer enn miljøhensyn. Ringsaker kommune står overfor en nødvendig utbygging av offentlig VA for tettstedene i Nordre Ringsaker. Dess fler brukere som kan knyttes til dette, dess bedre kan kommunen komme ut økonomisk. Hytteområdene i Ringsakerfjellet utgjør et stort potensiale i så måte. Inntil det motsatte er bevist, er vi redd for at dette og ikke forurensningsproblematikken, er hovedmotivet . Vi har ikke funnet noen offentlig dokumentasjon på at hytteområdene og nærliggende vannkilder i de områder som søkes utbygd (f.eks. i Kroksjølia), er forurenset av utslipp fra hytter. Den forurensning som er påvist, knyttes i hovedsak opp mot beitedyr i området.
- Vi våger oss på en spådom om konsekvenser dersom den offentlige VA-utbyggingen i fjellet får fortsette:
Med utbygging til eksisterende 550 hytter i Storåsen og Kroksjølia vil det med 50 hytterpr. år bli anleggsarbeid i ca 11 år. Bl.a. med pukklager og omlasting på Storås-parkeringen. Trafikk- og støyproblemene er åpenbare.
Fortettingsutbygging må påregnes og dette kan forlenge anleggstiden med flere år.
Deretter følger utbygging og fortetting i Kuåsen, på Elgåsen og Aksjøen.
Svært mange hytteeiere vil i nesten uoverskuelig fremtid få sitt hytteliv forstyrret av tung anleggsvirksomhet året rundt.
Også andre almenninger vil bygge ut: den nye såkalte vintervegen fra Natrudstilen til Ljøsheim (Lauvlia) blir en naturlig trase for VA-ledninger fra fjellet til Moelv. Vegtraseen er lagt såpass langt ned i skogbandet at det er mulig å få godkjent hyttebygging på begge sider av vegen.
VA-utbygging til Ljøsheim og Grunnåsen åpner for forlenging av ledningsnettet og påfølgende hyttebygging på vestsiden av Åsta helt til Storstilen.
Vi er fullstendig klar over at mange vil reagere på vår “dommedagsprofeti”. Det er en risk vi tar med velberådd hu! Vi har dessverre fått rett i flere av våre tidligere spådommer om utviklingen på Sjusjøen. Vi vet selvsagt at økonomi og konjunkturer går i bølger og at utviklingen kan stoppe av seg selv. Men under forutsetning av at den økonomiske situasjonen ikke forandres vesentlig eller at den globale oppvarmingen ikke fremtvinger ulike ressursbesparende tiltak og restriksjoner fra høyeste hold, så står vi fast på vår spådom.
Vår drivkraft og ambisiøse målsetning er derfor å ville bidra til at natur og miljø, ressurs-og energisparing blir satt øverst på dagsordenen, også i Ringsaker kommune.
Men vi klarer ikke dette uten at du som hytteeier hjelper oss. Er du villig til innsats?
Vi kommer med følgende appell: Er det noen som har kunnskaper og autoritet nok til å gå i dialog med kommunen i spørsmål om VA-utbyggingen i fjellet? Det haster nok mer enn vi først antok - kommunen vil søke en løsning allerede tidlig i 2008. Vær snill å ta kontakt med oss dersom du anser at du kan bidra.
Vi henstiller også sterkt til alle dere som har hytte i områder som til nå har vært forskånet for urbanisering, og som er villige til å kjempe for å beholde disse områdene “urørt” også for kommende generasjoner. Gi uttrykk for dette til kommunen NÅ - hver for dere eller i flokk. Det viktigste er at kommunen får mengder med mailer og brev som synliggjør sterk motstand mot inngrep i hytteområdene. Det bør kunne bidra til en oppvåkning hos kommunen. Vi tror at alle typer oppmerksomhet rundt temaet er av betydning.
Fjernvarme
Noe vi håper er et positivt miljøtiltak på Sjusjøen, er et fjernvarmeanlegg basert på biomasse fra div. hogstavfall og trær som felles i hytteområdene for å hindre gjengroing. Anlegget skal betjene det store antall nye hytter og leiligheter i Sjusjøparken og Birkebeinerbakken. Det krever selvsagt graving av nye grøfter, men dette er tross alt i et område som er rimelig mye oppgravd fra før. I tillegg er tanken at anlegget skal kunne dekke oppvarming av nybygg på Fjellheimen samt et servicebygg i krysset ved Nordsetervegen (noe vi er i mot, liksom vannspeilet i samme område!) Vi har nevnt dette tidligere og lagt ut dokumenter (se Birkebeinerbakken). Brøttum Almenning eier anlegget sammen med Sjusjøen Høyfjellshotell, og selve fyringsanlegget skal ligge ved hotellet. Utbygger regner med at det bare blir ved toppbelegg av hytter og leiligheter i påsken at det vil bli behov for tillegg av annen energi enn det biovarmeanlegget kan produsere. De første hyttene ved Høyfjellshotellet tas i bruk i vinterferien 2008, og da skal anlegget være i drift.
Medlemsmøte i Sjusjøen Vel
Velet inviterte til medlemsmøte 1. desember. Der var det et interessant foredrag om de siste høyesterettsdommene i tomtefestesaken, samt orientering fra Riks-TV om det nye digitale bakkenettet. Når det gjelder tomtefesteloven, så har Bevare Fjellet helt fra starten av valgt å ikke behandle det temaet, da vi anser at det ikke berører våre primærinteresser. Sjusjøen Vel har engasjert seg sterkt og viktig i saken, så vi henviser dit (www.sjusjoenvel.no) for dem som vil ha nærmere orientering. Om ikke det står noe på hjemmesiden, så send en mail til Vel-formannen.
Representanten fra Riks-TV samt en representant fra et installasjonsfirma i Lillehammer, gjorde sitt beste for å selge sine produkter. Det er ganske bra mottagerforhold på Sjusjøen, men det kan variere en del så det ble derfor anbefalt at hver enkelt sjekker forholdene der de holder til. Har du en vanlig antenne som tar inn NRK1, NRK2, TV2 og TVNorge, så kan du være rimelig sikker på at også digitalboksen vil fungere. For nærmere orientering om dette henviser vi enten til en lokal forhandler eller Sjusjøen Vel, som sikkert vil komme med informasjon i SjusjøPosten utpå nyåret. Dagens TV-sendinger fungerer i vårt område helt til utgangen av februar 2009, så det er god tid på å bestemme hvilken digitalløsning man skal velge. Interessant var også opplysningen om at den digitalboksen med programmer som du kjøper hjemme, godt kan kobles fra og tas med for tilkobling på hytta. Dette kan kanskje være en besparende løsning for mange istedet for å kjøpe en boks + programpakke for hver TV.
Omorganisering av innholdet
Vi har gjort en liten endring av valgene på nettstedet vårt. Med bakgrunn i at vi har ambisjoner om å vektlegge informasjon om alternative løsninger for strøm, vann, avløp - kort sagt et natur- og miljøvennlig hytteliv, har vi opprettet valg for de forskjellige løsninger. Vi håper dette kan bidra til at du lettere kan finne frem til det som interesserer. Vi benytter mange lenker til en del nettsteder - ikke pga av salg (vi er ikke sponset!), men fordi vi der foreløpig lettest har funnet den beste informasjonen om hva som finnes av muligheter på markedet.
Gledelig jul og vel møtt til innsats for et natur- og miljøvennlig år i 2008! 
Storåsens “Fox”.
Et blinkskudd fra Geir Stavlund. Oktober 2007
Til toppen
|
|
21.10.2007
Sjusjøen Langrennsarena
Ringveg-området
Birkebeinerbakken
Sjusjøparken
Fjernvarme
Alternativ energi
Dokumentarkiv
|
Tidtaker”bua” reiser seg på Sjusjøen Skistadion. Her sett fra den hytta som har fått hele anlegget omtrent på trappa og som også får det høye nybygget midt i utsiktsfeltet.
|
|
“Hypermoderne skistadion kan bli arena for World Cup”
“Stadionet blir en konkurrent til Gåsbu og Beitostølen”.
Slik ble Sjusjøen Langrennsarena presentert av Distriktsnyhetene for Hedmark og Oppland i forbindelse med at arenaen ble FIS-godkjent fredag 19.10.07. Hermod Bjørkestøl fra Norges Skiforbund uttalte at langrennsarenaen med fasiliteter og løypetraseer nå var teknisk godkjent for FIS-renn, også World Cup. Løypene er ikke av de tyngste, men det fremhevet Bjørkestøl som en fordel siden arenaen er snøsikker og derfor først og fremst skal være en konkurranse-og treningsarena for løperne før jul. Da skal de likevel ikke ha den tyngste belastningen. Dessuten vil arenaen bli mye brukt av de unge løperne som skal ha lettere løypeprofiler. Anlegget har to sløyfer á 5 km. Dette gjør den velegnet for konkurranser der begge stilarter brukes, og det kan også gås 10 km uten å bruke samme løype, fremhevet Bjørkestøl.
Ved siden av Hermod Bjørkestøl sto en sprekkeferdig stolt Åge Skinstad - av reporteren presentert som landslagssjef. Men det ble overhode ikke nevnt at Skinstad også har vært en viktig initiativtaker og pådriver for dette anlegget, og at han har betydelige næringsinteresser på Sjusjøen (Fjellblikk, Sjusjøen Fjellstue)! De fleste har vel fått med seg at det var store protester mot plasseringen av Sjusjøen Langrennsarena midt i et gammelt hytteområde (les mer HER). Vi er fristet til å kalle det både dårlig og lite etisk journalistikk når det ikke påpekes at de som står og skryter av den fortreffelige arenaen, faktisk har en dobbeltrolle. For å være litt rettferdig mot Åge Skinstad er det imidlertid riktig å referere at han faktisk fremhevet at Sjusjøen nå har to (også Natrudstilen) toppmoderne og FIS-godkjente langrennsanlegg, Dette gir Sjusjøen et stort fortrinn i konkurransen om alle løperne som vil benytte mulighetene den tidlige snøen her oppe gir. Sjusjøen vil bli et viktig senter for trening og renn, fortsatte Skinstad, og påpekte det store nedslagsfeltet av potensielle brukere i hele Mjøsområdet der snøforholdene ofte er dårlige.
Sjusjøen Langrennsarena eies av Pihl AS, næringsdrivende og 7 lokale idrettslag. Arnt Nyborg som er en aktiv drivkraft i langrennsmiljøet, var også med på TV-innslaget. Han har lagt ned utallige timer på anlegget, og fortalte at løypetraseene har blitt svært nøye planlagt for å få med seg alle riktige mål, svinger, høydeforskjeller, antall bakker osv. for å tilfredsstille FIS-kravene. Vår umiddelbare tanke er at ja, det forstår vi, for naturen er i alle fall ikke hensyntatt ved anlegging av løypene, så den har virkelig fått betale sin pris! Fjellskog er hugget, myrer og våtområder er gjennomskåret og drenert, bakketopper er gravd av osv. (se bilder HER). Og vi tror ikke vi har sett slutten.
Men nå står nå Sjusjøen Skistadion der, inngrepene er gjort og vi kan ikke gjøre mer med det! Tidtakerbygget - som er ei stor hytte med høy oppstugu - og anlegget for øvrig skal stå klart til første rennet 8. - 9. desember. Og vi får tenke positivt og glede oss over mulighetene som gis til barn og unge for at de også skal bli like glad i skigåing som de fleste Sjusjøentusiaster er!
Et lite tankekors: Nå har Sjusjøen fått sin skistadion og lysløype i sentrum - etterlengtet av næringsdrivende i butikk, hotell etc. Men vi spør: hvor skal egentlig alle tilreisende under arrangementene bo? Hittil er 3 hoteller nedlagt til fordel for leiligheter og hytter. Som Hermod Bjørkestøl sa, joda, rent teknisk er nok anleggene godkjent, men infrastruktur forøvrig kan ikke sammenlignes med Beitostølen. Vi er så enige, og ikke ønsker vi den sammenligningen heller. Vi vil beholde Sjusjøens særegenhet som jo nettopp ligger i at vi ikke er lik den type destinasjoner.
Og så har vi akkurat gjort en oppdagelse under en liten vandring i nærmiljøet, nærmere bestemt i myra rett nedenfor caravanplassen. Der har det plutselig kommet opp merkepåler som avgrenser et ganske stort område og det er gravet en grøft i vestenden. Den lille og aldri brukte vegstubben ned til Sjusjøstallen er også merket. Da vi fikk forklaringen, sto det klart for oss at “ ringvirkningene” av Sjusjøen Langrennsarena kanskje blir enda større enn vi spådde. Den nylig oppmerkete vegen og myrområdet er nemlig tenkt å være parkeringsplass under skirenn, nå først under rennet 8. - 9. desember. På kommunens postliste fant vi omsider et varsel fra Pihl og en godkjenning fra kommunen for dette tiltaket (se HER). At parkeringsplassen ved skiarenaen skulle bli for liten, påpekte vi allerede da planene ble fremlagt første gang. Å lede trafikken den smale vegen forbi Fjellheimen, Rustad Fjellstue og over Sjusjøstallens område kan vel heller ikke bli noe colombi egg hva gjelder å løse parkerings-og trafikkproblematikken?
Ringveg-området
Det har vært mange omganger i forbindelse med Pihls planer om vinterbrøyting, VA-utbygging og fortetting i hyttområdet Ringvegen/ Vardeåsen/Lunkevegen. Pihl AS leverte et reguleringsforslag mht fortetting 30. mars i år og den 14. september sendte kommunen det til berørte hytteeiere og instanser for uttalelse. Vi henviser i denne sammenheng til vår temasiden Ringveg-området, der alle tilgjengelige dokumenter er lagt ut.
Birkebeinerbakken
Denne utbyggingen har nok hatt en noe vanskelig start. Spesielt stakk Lillehammer kommune noen kjepper i hjulet for den første utbyggingsplanen til Brøttum Almenning. Hele området vestover fra Sjusjøvegen ved Gutubakken, over Skulivangen, Småsætra og mot Nybu har jo vært i enorm utvikling de seneste årene. Flere nye hyttefelt med tildels store og “tidsriktige” hytter har blitt bygd og bygges stadig vekk. Det er bare å konstatere at f.eks. mange gamle stier og kulturtråkk er borte for godt. Nå er turen kommet til det gigantiske leilighetskomplekset “Birkebeinerbakken” ved grensa til Lillehammer, i tilknytning til den lille slalåmbakken. Men Lillehammer ville ikke ha nedbygging av natur tett opp til kommunegrensa og gjorde innsigelse på formelt grunnlag mot den først fremlagte planen. Nye planer ble lagt på bordet, og til tross for mange vektige og relevante innsigelser og merknader fra hyttenaboer i området, så har nå både Lillehammer og Ringsaker godkjent at selve slalåmbakken flyttes litt vestover inn til kommunegrensen. Leilighetsbyggene skal ligge øst for bakken. Slik har i alle fall vi oppfattet det. Vi har lagt ut diverse dokumenter fra kommunens postliste på temasiden Birkebeinerbakken slik at du selv kan studere planene. | | |
